Smaken av Norge!

Hola!

Tidligere i dag fikk Ida, Dorle og Marthe hjemlengsel. Vi bestemte oss derfor for vre ordentlige husmdre og lage kjttkaker i brun saus fra bunnen av. Dette minnet oss om Norge.

Det hele begynte med en forvirrende tur p butikken. Vi visste snn halvveis hva som mtte til for lage middagen, men ble stende midt i butikken som idioter. Vi kom til leiligheten med tre store breposer. Deretter begynte vi med kutte opp potetene i sm terninger slik at det skulle koke fortere for vi var sultne! Ting kokte bde rundt og i gryta.Tross for at vi var tre oppmerksomme kokker over to kokeplater, ble alikevel luften fylt av en mistenksom brent lukt, haha!

P det tredje forske p lage brun saus, endte vi opp med en tyktflytende hvit saus. Den smakte godt til tross for at fargen og konsistensen ikke stemte. Selv om vi hadde mange utfordringer gjennom matlagingen ble det hele resultatet PERFEKT! Kjttkakene var over gjenomsnittet gode.



Vi fant forresten forklaringen p den sviddde lukten da det var tid for oppvask. Grunnet en smeltet melkekork p kokeplaten.

Siste dag p barnehjemmet!

I dag hadde vi vr siste arbeidsdag p barnehjemmet. Alle syns nok det var litt trist, men noen av oss mtte ty til noen trer. Vi sa ogs hade til Jitka i dag, og da kom ogs noen trer frem, i hvert fall hos noen. Hun har vrt til stor hjelp mens vi har vrt her nede, og passet p oss som en mor, haha.

I morgen er det siste dag p skolen, ogs er det pakking, ut spise en siste middag og s er det hjem p fredag!

Avslutningsvis her p bloggen nsker vi ppeke en del ulikheter mellom de to landene, ogs kalt regionale forskjeller.

Av erfaringer har vi alle opplevd en del ting vi stusser litt over og som vi stiller sprsml ved. Dette er p ingen mte en form for undertrykking av Tsjekkia eller tsjekkere, men heller en refleksjon over hvor godt system vi har hjemme.

  • Tsjekkere av den eldre garde har gjerne reduserte engelsk sprkferdigheter og/eller er sjenerte for snakke engelsk. Unge mennesker er ofte veldig sjenerte de og.
  • Prisene her nede er dyre for lokal befolkningen, mens en mnedslnn for en nordmann anses som en formue her.
  • En tsjekkisk mnedslnn ligger p omtrent 15 000 - 20 000 tsjekkisk koruna, noe som tilsvarer omkring 5 000 - 6/7 000 norske kroner.
  • Mennesker her er veldig effektive og mlrettet (dette kan medfre at du halvveis blir meid ned nr du venter p bussen).
  • Eldre mennesker eller mennesker med funksjonsnedsettelser blir hyest respektert. Er man p bussen, skal man reise seg for vedkommende.
  • Alkohol er mye mer tillat her nede. Personer drikker bde under den fastsatte aldersgrensen og p offentlige plasser. Dette gjelder ogs ryking.
  • Restaurant mat er generelt veldig billig for en nordmann. En fullstendig biffmiddag kanenkelt kjpes for 200 norske kroner.
  • Praha er stappfullt av butikker. De finnes bokstavelig talt i hver gate.
  • Den kollektive trafikken her nede er enormt bra. Man kan komme seg hvor som helst, nr som helst, dgnet rundt. Alt dette for en svimlende lav mnedspris.
  • Tsjekkere er et veldig hyggelig og hflig folk.

Et par ting vi stusset over eller var imponert over p barnehjemmet:

  • Det virker ikke som om barna pusser tennene p morgenen.
  • Det er generelt lite fokus p hndhygiene.
  • Barna hadde overraskende mange leker. Vi snakker leker opp til taket.
  • Tsjekkere er ufattelig strukturerte, noe som frer til at ting til tider gr litt uheldig fort.
  • Mating kan til tider bli oppfattet som ekstremt, da barnet s vidt for svelget fr en skje med ny mat inntreffer munnen.
  • De ansatte er genuint opptatt av barna. Det virker som om de dedikere store deler av privatlivet for barna.

Kommunikasjon

Alle mennesker har ulike forutsetninger for kommunikasjon. Noen eksempler p ulike forutsetninger kan vre at noen har et annet morsml enn norsk, problemer med hrsel eller syn, sprkforstyrrelser av medfrte rsaker eller det kan vre skade eller sykdom. Valg av medium skaper ogs ulike forutsetninger for kommunikasjonen, bde for avsenderen og mottakeren. Man kan velge uttrykke seg verbalt eller non-verbalt, og vi kan uttrykke oss gjennom tekst, bilder, lyd og film. Mediet vi velger vil ha betydning for meldingen eller kommunikasjonen. En reklamefilm p TV har andre forutsetninger enn en reklameside i en papiravis. En nyhetssending p radio har andre forutsetninger enn en nyhetssending p TV. Og en samtale ansikt til ansikt har andre forutsetninger enn chatting p internett.


De ulike formene for kommunikasjon er enveis kommunikasjon som er at kommunikasjonen gr kun en vei og man kan ikke gi noe tilbakemelding til avsenderen. Det kan vre for eksempel TV, radio eller musikk. Toveis kommunikasjon vil si at det er flere parter, alts en sender og en eller flere mottakere som kan gi tilbakemeldinger og svar til avsender. Det er denne formen som oftest brukes i samtaler. Verbal kommunikasjon er at man bruker ord og non-verbal er at man ikke bruker ord, men kroppssprk. Vi har ogs noe som kalles dobbeltkommunikasjon hvor man sier en ting men viser noe annet eller det motsatt med kroppssprket, eller at man bruker mye ironi eller sarkasme. Dette er veldig lurt unng, spesielt nr det gjelder kommunikasjon med barn eller eldre fordi de kan ha veldig lett for misforst.

Hjelpemidler for kommunikasjon er viktig bruke hvis det trengs. Det kan for eksempel vre at man bruker PCS-bilder for forklare lettere til mennesker med for eksempel en utviklingshemming. Hjelpemidler for kommunikasjon og tale kan ogs vre enkle pekebker, symbolsprk eller bilder, elektroniske kommunikasjonstavler med symboler eller bilder, enkle talemaskiner med digitalisert tale, sm skrivemaskiner, databaserte, programmerbare talehjelpemidler med digitalisert eller syntetisk tale. Tegnsprk kan ogs vre et hjelpemiddel.

Det skal vre en trygghetsflelse nr det gjelder kommunikasjon for at mottaker skal kunne klare lytte og ikke bare hre, og for at det skal kunne bli frt en samtale. Med trygghet s blir det ogs tillitt. Nr det er trygghet i kommunikasjonen blir det ogs mye lettere kommunisere.




Ved kommunikasjon med barn er det viktig at man bruker enkelt sprk, korte setninger og at man fr oppmerksomheten til barnet fr man skal snakke til det. Det er lurt komme ned p barnets niv og ikke st over barnet snakke, men heller sette seg ned p huk slik at man kommer p samme hyde. Prv f yekontakt med barnet nr du skal snakke og bruk tydelige setninger, ikke avansert og ikke for mye informasjon p en gang. Det er viktig at man ikke snakker s lenge om gangen, men heller tar pauser for at ikke barnet skal miste oppmerksomheten, og kanskje gjr samtalen litt gyere med legge inn litt ting som kan gjre at barnet begynner le.

Mten vi kommuniserer med ungene p barnehjemmet er ganske enkel. Vi snakker mest norsk til ungene siden de er spass sm at ikke de kan forst s mye, men de kan ta til seg forskjellige lyder og tonefall, i tillegg til kroppssprk og "tegnsprk". Vi bruker ogs noen Tsjekkiske ord som vi har lrt underveis. Det er ikke hele tiden s lett forst hva de mener nr de som kan snakke prver si oss noe og vi ikke forstr, men vi kommer oss gjennom dagene bra.

Smitte, d lik itte!

Smitte, immunforsvar og hygiene.

For forst hvordan smitte overfres er det viktig f en grunnleggende forstelse av smittekjeden. Smittekjeden er rett og slett en beskrivelse av hvordan smitte spres. Overfringen av smitte kan forekomme p mange mter. Dette kan komme som flger av luftbren-smitte, blodsmitte, kontaktsmitte eller andre smitteformer. Uavhengig av mten stoffet smitter p, s m det finnes et smittestoff, en smittekilde, en smittevei og en smittemottaker. Sammen med smitteutgangen hos smittekilden og smitteinngangen hos smittemottakeren, for danne smittekjeden. Dette er illustrert p tegningen under.


(Bildet er hentet fra www.ndla.no)

S hvordan bryter man denne smittekjeden? Jo, ganske simpelt. Man fjerner rett og slett bare et ledd i kjeden. Er man redd for direkte eller indirekte kontaktsmitte, burde man vre ekstra oppmerksom p ivareta en god hndhygiene, samt unng ta p skitne objekter. Ved luftbren-smitte kan et tiltak vre s enkelt som nyse i albuen, s sant man ikke har et lommetrkle tilgjengelig, i stedet for nyse ut i luften.

For oppsummere forhndsreglene man br ta for smitte, s br man:

  • Vaske hendene ofte og nye. Bruk desinfiseringsmiddel fremfor hndvask.
  • Hndvask skal brukes ved sl og andre tilgrisinger.
  • Ikke kyss en forkjla person.
  • Bruk kondom ved samleie.
  • Ha fokus p hygiene ved matlaging.
  • Host eller nys i albuen eller i et lommetrkle.
  • Vask klr hyppig og/eller p hy temperatur, dersom dette er mulig.
  • Rengjr hjemmet.
  • Vr nye med oppbevaring og behandling av mat og drikke.
  • Bruk hansker ved tilgrisinger, deriblant blod og srsekret.
  • Og sist men ikke minst, bruk hodet!


Men! For vre bedre rustet mot smitte, holder det ndvendigvis ikke bare eliminere smittekilder. Man m ogs ha en basis forstelse av kroppens immunforsvar. Dette br i aller hyeste grad styrkes for motvirke unskede mikroorganismer.

Kroppens immunforsvar deles opp i et ytre og indre forsvar. Kroppens ytre forsvar bestr av hud, slimhinner, magesyre, spytt, slim og melkesyre i skjeden. Det indre forsvaret bestr derimot av ulike typer hvite blodceller og antistoffer, samt lymfevevet som er i lymfeknutene, milten, mandlene, brisselen og i tarmveggen.

Slimhinner inneholder antistoffer og flimmerhr i lungene, nesen og halsen, som gjr at vi blant annet kan hoste ut fremmede legemer. Utskillelsen av slim er ogs ndvendig for sakke ned mikroorganismene sin vei videre nedover i systemet vrt.

Huden vr er bde vannfast og tett. Huden er kroppens ytterste beskyttelseslag mot fremmede mikroorganismer. Den holder stort sett det meste ute, med unntak av rifter eller andre sr p huden. Dette er pne hulrom som stoffene lett kan trenge inn gjennom.

Magesyren vr har et spass surt milj at den trolig vil drepe det meste av fremmede stoffer som har kommet via mat eller drikke. Det fleste bakterier gror godt i et milj som har en pH-verdi p 6-7. I magesyren er pH-verdien tilnrmet 1-2. Det vil si at 99% av stoffene som kommer gjennom her, dr. Det finnes naturlig enkelt unntak som kan komme seg fordi denne syren. Disse dr som oftest lenger nede i tarmsystemet.

Dernest har vi hvite blodceller. Disse har i oppgave gjenkjenne, oppspore, drepe og hjelpe andre celler og vev. I enkelte sykdommer slik som ved vannkopper, klarer disse cellene gjenkjenne det fremmede stoffet enkelt, for s destruere det. I andre situasjoner hender det at de hvite blodcellene angriper celler som allerede er blitt rammet. I tillegg fjerner de dde celler rundt om i kroppen. Ved visse infeksjoner kan dette forsvarssystemet bli lurt til drepe egne betydningsverdige celler.

Avslutningsvis vil jeg ogs nevne at matvarer og trening bidrar til et styrket immunforsvar. Matvarer slik som yoghurt, gulrtter, fet fisk, omega 3, lk og hvitlk, vann, appelsinjuice og grnn te kan vre medvirkende faktorer til et bedret forsvar.


(Bildet er hentet fra www.google.com)

Ha en fremdeles fin uke!

Vr siste helg i Praha!

Helgen vr startet kanon bra med herlig take-away og god kos i leiligheten.

Fredagengikk stort sett til samle krefter til en forrykende middag dagen etter, samt en vell oversttt tur til det gule marked.

Dagen gikk og kvelden kom. Natten passerte, og en ny lovende morgen steg opp fra mrket.

Lrdagen mtte oss med et stort smil. Alle var mer eller mindre pigge og opplagte, til tross for at tre av oss har ftt en runde med forkjlelse ogsr hals.

Etter en kjapp frokost, et puss over munnen, bar turen videre til det gule marked.

Her ble vi mtt av rvkne og i overkant ivrige asiatere som var mer en villige nok til f unna varene de solgte. Vareutvalget bestr av alt og ingenting. Alt fra klokker, til smykker og fjernstyrte lekebiler. Dette er ogs en plass hvor mange reiser for kjpe falske merkeklr. Falske merkeklr er naturligvis ogs ulovlig her, noe som medfrer at selgeren prver dra med kjperen inn et bakrom for vise frem varene.


(Bildet er hentet fra www.google.com)

(Bildet er hentet fra www.google.com)

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Gode 3 timer ble brukt til rutte med lommepenger, og skape nye opplevelser. P slutten av rundturen var det knappe ett bakrom som ikke var utforsket. Alle reiste hjemover fornyde og blide. Dagen for shopping stanset ikke der. Den gikk videre til Palladium, hvor alle og enhver kunne se seg godt fornyde etter turen.

Sndagen kom med pomp og prakt, og reisen frte oss til sommerhuset til Jitka. Vi var s utrolig heldige som fikk lov til dette. Sommerhuset hennes let stykke i utkanten av Praha by. For komme oss dit mtte vi ta tog i en god halvtime. Ved ankomsten ble vi mtt avJitka som stod klar! Turen til sommerhuset gjorde at vi fikk se litt av det landlige livet i Tsjekkia. For min delvil jeg si at det landlige livet iTsjekkia eren god blanding mellom vakkert og trist. Enkelte deler av livet utenfor storbyen er nedslitt ogdrlig forfattet. Nabolaget og omrdet omkring sommerhuset var derimot utrolig fint, stille og fredfullt. Under ser dere en liten snutt av noe av det landlige livet.

video:video1427050638

Vi fikk ogs gleden av mte moren til Jitka, ei dame som vi alle kan si var utrolig hyggelig og gjestfri! I tillegg var hun ogs utrolig flink til snakke engelsk. Hun hadde satt frem tfler til oss :) I tillegg fikk vi ogs et par hansker av henne som hun hadde strikket.


Vi fikk servert store mengder mat og drikke m/dessert. Maten smakte fantastisk godt, og vi ble gode og mette. Av mat ble vi servert en herlig kyllingsuppe til forrett. Denne var mettende nok i seg selv. Ikke lenge etter kom jaggu middagen ogs. En smakfull og hjemlig tallerken bestende av poteter, godt kjtt og en veldig god saus. Som om ikke dette var nok, fikk vi servert to kaker til dessert i tillegg. Disse kunne vi jo ikke la ligge i fred. De var utelukkende gode!









Etter at maten var fordyd fikk vi en rundt tur i huset, for s se den enorme hagen som omringet huset.






















behandle friske mennesker er like viktig som behandle syke

Ved barnehjemmet er det som nevnt i et tidligere innlegg flere tragisk skjebner. Blant disse finner vi barn som er etterlatt p grunn av funksjonshemninger og/eller barn som har foreldre som er rusmisbrukere. Dette leder da selvsagt til ulike utfordringer. En god porsjon av barna som har rusavhengige foreldre har ftt ulike abstinenser som en etterflge av dette. Enkelte har ogs ftt alkohol-syndrom som har medfrt kronisk belastninger. Barna med narkotiske abstinenser gr til behandling, og vil trolig bli helt friske etter forholdsvis kort tid.

Downs syndrom

Downs syndrom er en utviklingshemning. Utviklingshemning er samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander eller diagnoser. Felles kjennetegn er at evnen til lre og til klare seg i samfunnet, er mer eller mindre redusert. Personer med utviklingshemning hr ogs kognitiv svikt/problemer som frer til at funksjoner som tenking, oppmerksomhet, hukommelse, lring og sprkforstelse er redusert.

Det m vise seg fr personen er fylt 18 r, fordi da er kroppen og hjernen ferdig utviklet. Personen m fungere intellektuelt betydelig under gjennomsnittet. Personen m ha begrensing i to eller flere omrder.

rsaker til utviklingshemning

  • Sykdommer i svangerskapet, eks. rdehunder

  • Alkohol (selv sm mengder)

  • Miljgifter (bly, strling)

  • Drlig ernringsstatus hos mor (ofte mdre i fattig land) ? ved svangerskap

  • Skade under fdsel

  • Ulykker

  • Sykdommer hos barn etter fdselen (hjernehinnebetennelse)

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Grader av utviklingshemning

Lett grad

Merkes frst i skolealder. Dette vises ofte ved at personen lrer seint. Personen kan lre lese, skrive og regne. Ved lett grad skiller ikke personen seg s mye fra andre personer forutsatt at de blir mtt med forstelse.

Moderat grad

Strever i forhold til kommunikasjon, avhengig av det konkrete og ikke abstrakte. Svake motoriske ferdigheter, forstr symboler. Det kan lre lese, med tolkingen av det de leser, kan vre vanskelig. De forstr sitt nrmilj fra egne erfaringer og konkrete opplevelser, men tid kan vre vanskelig forst. Dette er den graden Tom har i hans tilfellet. Men han er veldig glad i lese, og se p tv.

Alvorlig grad

Ved alvorlig grad har ikke personen verbalt sprk. Svrt drlig motoriske ferdigheter.

Dyp grad

Trenger hjelp til det meste i hverdagen.

Kognitive problemer

  • Mottar sanseinntrykk men kan ikke forst det.

  • Bebreider, organiserer og husker inntrykkende. Inntrykkene bearbeides gjennom problemlsing, planlegging og utfrelse av sammensatte handlinger.

Kognitiv svikt, betyr at det er noe med tenkingen som svikter, til forskjell fra bevegeligheten og flelsene. Personens evne til lre er svekket. Alle kan oppleve kognitive vansker. Mennesker med demens har ogs kognitive problemer.

Abstinenser

Abstinens, avholdenhet fra bruk av stoffer som kan gi utvikling av avhengighet. Dette kan viderefres til barn under svangerskap, dette kan skje ved rusmidler som narkotiske stoffer, alkohol, nikotin og koffein. Dette gir skader til barn, og derfor trenger barn med abstinenser ekstra oppflgning og behandling. Narkotikamisbruk kan vre sukontrollert og farlig at tvangs behandling kan bli aktuelt for redde barnet.

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Symptomer

  • Hyfrekvent og/eller langvarig skriking

  • Forstyrret svn (korte intervaller med svn)

  • Skjelvinger og kt muskeltonus

  • Hudirritasjon pga. gnissing

  • Muskelrykninger og evt. kramper

  • Lyd- og lysskyhet

  • Svrt skvetten

  • kt suging, men drlig koordinasjon frer til nedsatt matinntak

  • Mer gulping/brekninger evt. Oppkast

  • Hyppige lse/vandige avfringer

  • kt pustefrekvens og tegn p ndend

  • Nesetetthet

  • Nysing (3-4 ganger av gangen)

  • Gjesping (3-4 ganger av gangen)

  • Svetting

  • Feber

  • Bllig hud

Behandling

Basert p:

  • Babyens alder, generelle helse, og medisinsk historie

  • Omfanget av sykdommen

  • Babyens toleranse for spesifikke medikamenter, prosedyrer, eller behandlinger

  • Forventninger til sykdomsforlpet

  • Din mening eller preferanse

Babyer som lider av tilbaketrekning er irritabel og har ofte en vanskelig tid som trstet. Svping, eller tett innpakning i et teppe, kan bidra til trst barnet. Babyer kan ogs trenge ekstra kalorier p grunn av kt aktivitet. Intravens vsker er noen ganger ndvendig hvis barnet blir dehydrert eller har alvorlig oppkast eller diare.

Noen babyer kan trenge medisiner for behandle alvorlige abstinenssymptomer, spesielt for kramper og bidra til lindre ubehag og problemer for tilbaketrekning. Behandlingen stoffet er vanligvis i samme klasse som stoffet barnet trekker seg fra. Nr tegn p tilbaketrekning styres, er doseringen gradvis redusert for hjelpe avvenne barnet ut stoffet. Rdfr deg med barnets lege for finne ut hvilke behandlinger kan vre effektive for barnet.

Forebygging er bedre enn kur

Hei, n er vikommet hjem fra praksis p barnehjemmet. Det skal bli deilig med helg, men det er utrolig trist tenke p at n er det bare 3 dager igjen i praksis. Det er godt at vi alle har plass p fanget, eller i koffert til f med oss vre ste barn med hjem. Hadde vi hatt muligheten s hadde vi virkelig tatt med oss hvert fall et barnhver.

Stell og pleieav spe- og smbarn

Spesielt om barn og sykdom

Barn kan f alle de sykdommene som voksne kan f, men symptomene er ikke alltid de samme, og kan derfor vre vanskelig avgjre hva som plager barnet. Et eksempel: reverk kan gi symptom fra magen/ kvalme og magesmerter hos barn. Nedsatt almenntilstand, eller barn som virker sykt, vil ikke leke eller virker apatisk. Det kan vre symptom p sykdom hos barn og skal alltid tas alvorlig.

Vurdering og observasjon av barnet

Allmenntilstanden

Er barnet i god eller drlig allmenntilstand? Kroppsholdning, ansiktsuttrykk og barnets aktivitet gir viktig informasjon. Et barn som er vkent og kvikt, som drikker og leker, er det ingen fare med, selv om feberen er 38,5 grader og snrret renner. Barnet er i god allmenntilstand. Et barn som er slapt og stille og uten interesse for omgivelsene er i drlig allmenntilstand og trenger legeunderskelse.

Kroppstemperaturen

En viktig observasjon er om barnet har feber, og om dener feberen hy. Feber vil si at kroppstemperaturen - mlt i endetarmen - har steget til over 38C. Feber en ofte et symptom p en infeksjon i kroppen.

Pusten

Det er viktig observere at barnet fr i seg nok luft. Dette kan ses hvis pusten er anstrengt og tung eller raskere enn vanlig. Piper eller surkler det nr barnet puster er en viktig observasjon gjre for vite at barnet fr den oksygenet barnet trenger, og fr behandle tilstanden.

Vske

Det er viktig observere om barnet fr i seg nok vske, dette er for unng dehydrering og for unng komplikasjoner i den normale funksjonen hos barnet. Dette kan observeres ved flge med om barnet tisser normalt mye, eller sjeldnere enn vanlig. Det ses ogs ved observer urinen, har urinen vanlig lys farge, eller den konsentrert.

Andre observasjoner

- Forandret bevissthet

- Kramper/ rykninger

- Kroppsstilling

- Tar seg til f.eks ret

- Diare/ brekninger

- Smerter

- Unng ledende sprsml til sm barn

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Pusteproblem hos barn

Med tung pust menes at barnet anstrenger seg nr det puster, det kan puste kraftig og hrbart. Pusten er raskere enn vanlig.
rsaker
Falsk krupp.

Gir tung pust med piping, dyp hoste og heshet. Forekommer oftest hos barn mellom 1 og 5 r.

Bronkitt

Gir tung pust og irritasjonshoste. Barnet kan vre relativt upvirket eller blekt og slapt. Hos barn som bare er noen mneder gamle, kan det komme korte perioder hvor barnet stopper puste. Hyppigst mellom 0 og 2 r.

Astma

Gir tung pust og ofte trr irritasjonshoste.

Lungebetennelse

Gir tung pust. Barnet utvider gjerne neseborene nr det puster inn. Redusert allmenntilstand og kan f feber.


De vanligste sykdommene hos barn

Infeksjonssykdommer som:

- Forkjlelse, snue, reverk, bronkitt, sr hals.

- Mage ?tarm infeksjoner

- Urinveisinfeksjoner

Andre sykdommer:

- Astma

- Diabetes

- Meningitt

- Andre barnesykdommer

- Kreft

Feber krampe hos barn

Symptomer:

- Stiv i kroppen

- Stirrende blikk

- Rykninger i arm/bein

- Bllig hudfarge

- Pustevansker

- Kan miste bevisstheten

- Symptomene varer maks i 5 min ? barnet kan vre svnig etter anfallet.

Pleie ved feberkrampe:

- Avkjl barnet

- Svalt og kjlig rom

- Evt. stabilt sideleie

- Pass p at barnet ikke har noe i munnen

- Kontakt evt. lege

- Barn som har feber m f riktig med drikke.

Generell pleie av syke barn

- Daglig stell / vask / helvask, tannstell

- Mat

- Aktivisering

- Frisk luft i rommet

- Medisiner (vr nye, slik at det ikke blir feil medisinering)


(Bildet er hentet fra www.google.com)

Kolikk

Mellom 5-25 % av alle spedbarn fr kolikk. Kolikkproblemene begynner vanligvis ved 2-3 ukers alder og avtar normalt nr barnet er ca. 3-4 mneder gammelt. Spedbarns kolikk kalles ofte for 3 mneders kolikk. rsaken til spedbarns kolikk er ukjent.

Symptomer:

- Barnet er urolig og har anfall med intens grt, srlig p kveldstid.

- I mer enn 3 timer om dagen, i mer enn 3 dager.

- Varighet p mer enn 3 uker.

- Spedbarn med kolikk har ofte ogs utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret svnmnster.

Gode rd ved kolikk

Det er viktig at foreldre holder seg rolig, selv om barnet har kolikksmerter og skriker. Opphisselse og fortvilelse hos foreldre forplanter seg lett til barnet. Gi barnet mye kroppskontakt, men unng at det blir for mye. Det kan vre lurt ikke ta opp barnet for ofte nr det skriker. La barnet rape etter mltidene. La barnet spise seg mett og ikke bytt bryst for ofte. Kontroller at ammeteknikken er riktig. Unng ryke i samme rom som barnet. Monotone lyder og vibrasjon (som f.eks. bilkjring eller vaskemaskin) kan roe barnet. Et varmt bad kan noen ganger gjre at barnet slapper av og roer seg.


Behandling

Sukkervann

Lages ved lse 1 strken spiseskje sukker (evt. 2 ved manglende effekt) i 1 dl kokt vann. Opplsningen avkjles og kan oppbevares i kjleskap i inntil 2 dgn. Ved hjelp av en doseringsspryte gis 2 ml lunkent sukkervann ved kolikksmerter. Behandlingen kan gjentas hver 1.-2.time ved behov.Skal bare gis forebyggende

Ammete

Som inneholder anis, fennikel, karve, kamille og/eller nesleblad.

Kutt ut kumelk

1 uke og se om barnet blir bedre, slik at man ser om dette kan vre rsaken. Fr barnet morsmelkerstatning, forske skifte til en morsmelkerstatning som er basert p soya i stedet for kumelk proteiner.

Unng matvarer som kan gi barnet luftplager

Det er viktig unng koffeinholdige drikkevarer. Enkelte frukt og grnnsaker, for eksempel kl og lk.Massasje, kiropraktikk, homopati og akupunktur oppleves hjelpe for noen, men er ikke vitenskapelig bevist.


Observasjon

- Usikker p barnets tilstand.

- Feber i tillegg til magesmerter.

- Dersom barnet ikke har en fin vektkning.

- Dersom barnet grter mye og dere er urolige.

- Dersom barnet reagerer p morsmelkerstatningen. Legen kan sjekke om dette skyldes allergi og evt. skrive ut morsmelkerstatningen p bl resept.

Stell og pleie av barn

Br ha fast stelleplass for unng smitte, og for at barnet skal f inn vaner/rutiner og vet hva som skjer. Det er viktig med god arbeidshyde for forebygge skader og slitasje p egen kropp. Godt lys er med p at hygiene blir utfrt p en riktig mte slik at man ser at man fr vasket ordentlig og at man har kontakt med barnet under stell. Ndvendig utstyr br vre nrheten, slik at du ikke skaper uroligheter. Ikke forlat barnet p stellebord, ved at barnet eventuelt vrir seg rundt og faller ned fra stellebordet. Praktisk innretting er med p gjre stell enklere og lettere utfre i samarbeid med de ergonomiske prinsippene.

Forberedelse

Det skal vre godt og varmt i rommet, ca. 22 grader. Varm ty og utstyr slik at barnet ikke begynner fryse, eller skrevetter. Finn fram alt utstyret, dette gjr at stellet blir mer effektivt og at barnet fler trygghet rundt stellet og er derfor viktig ikke forlate barnet p stellebordet. Ta av ringer, klokke og vask hendene for forebygge smitte, fordi bakterier liker seg p varme og fuktige plasser.Kontroll varme p vannet slik at barnet ikke skal fryse eller bli brent av for varmt vann.

Hvordan utfre stell av barn

Bruk ikke mye spe, dette er for at barn har sensitiv hud, og viktig bruke spe som ikke gir irritasjoner. Klapp trt, obs alle hudfolder for unng sr hud som kan gi ubehag og smerter. Vask yene utenfra og mot neseroten. Det er viktig at ved vask at man begynner foran frst deretter bak, dette er for ikke spre bakterier som kan gi infeksjoner. Ikke trekk i forhuden hos gutter.

Vaksinasjonsprogram for barn

Alder

Vaksine

Antall stikk

6 uker

Rotavirusvaksine

3 mneder

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt og Haemophilus influenzae type b (DTP-IPV-Hib)

Pneumokokksykdom (PKV-13)

Rotavirusvaksine

2

5 mneder

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt og Haemophilus influenzae type b (DTP-IPV-Hib)

Pneumokokksykdom (PKV-13)

2

11-12 mneder

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt og Haemophilus influenzae type b (DTP-IPV-Hib)

Pneumokokksykdom (PKV-13)

2

15 mneder

Meslinger, kusma, rde hunder (MMR)

1

2. klasse (7 r)

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV)

1

6. klasse (11 r)

Meslinger, kusma, rde hunder (MMR)

1

7. klasse (12 r) - jenter

Humant papillomavirus (HPV), totalt 3 doser

1 per dose

10. klasse (15 r)

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV)

1

0-18 r - vanligvis spedbarnsalder

Hepatitt B - barn fra land utenfor lavendemisk omrde - 3-4 doser

Tuberkulose (BCG) - for definerte risikogrupper


(Bildet er hentet fra www.google.com)

God helg!

19.03.2015

I dag har vi vrt p skolen. Vi ankom skolen 09.30. Vi ble mtt av Renata som viste oss rundt p skolen. Renata er skolens viserektor. Hun var veldig hyggelig og imtekommende. Hun viste oss blant annet et klasserom som hadde pedikyr, gymsalen, svmmebasseng, skolekjkken, sykepleierom og redningsrom. Vi satt oss ned sammen med henne i et mterom og snakket om skolen. P skolen var det ca. 1100 elever. Disse elevene har en skolegang bestende av 7 rs gange (om nsket). I dette legger jeg at de kan velge etter 4 r p skolen om de vil g videre. Skolen har sltt sammen videregende og hyskole/universitet. Renata fortalte oss at de hadde stjelt ideen fra skolen vr om bildene av lrerne.

Presentasjonen vi hadde gikk mye bedre enn forventet! Elvene som vi presenterte for var veldig engasjert og stilte masse sprsml rundt presentasjonen. Spesielt rundt russe tiden vr og festing.

I morgen er det siste dag p barnehjemmet for denne uken. Vi ser frem til en velfortjent helg! I helgen skal vi beske det gule markede og p sndag har vi vrt s heldig f lov til beske sommerhuset til Jitka.

Det er bedre vre 1000 ganger s forsiktig som 1 gang dd

Setter i halsen

Her er det viktig skille mellom fremmedlegeme i luftveiene, fra for eksempel hjertestans, besvimelser, krampeanfall, eller andre ting som kan gjre det vanskelig puste. Hvis pasienten er vken, spr derfor straks om han/hun holder p kveles.

1. Om pasienten klarer trekke luft ned, er hosting mest effektivt. Oppmuntre pasienten til hoste s lenge pasienten klarer dette.

2. Hvis pasienten fortsatt er vken og luftveiene er helt blokkert:

Barn og voksne over 1 r: Bytt p gi fem normale slag mellom skulderbladene og fem harde, raske stt verst i magen, mellom nederste ribbein og navlen, opp mot mellomgulvet (buk-stt-manver). Om mulig: hold hodet lavt eller la pasienten bye seg fremover.

Barn under 1 r: Veksle mellom gi fem slag midt mellom skulderbladene og fem brystkompresjoner. Hold barnet med hodet lavt over kneet ditt. Hold n hnd p ryggen og n under barnets bryst og mage nr du snur det for veksle mellom rygg slag og brystkompresjoner.



(Bildet er hentet fra www.ndla.no)

Andre sr skader

Ved brannskade p tur, er det viktig med: hurtig nedkjling av skadestedet, ikke fjern ty som er i brannsret, srg for at bandasjen er ren. Disse bldningene kan vre:

  • Sm og ufarlige eller store og livstruende
  • Indre eller ytre bldninger
  • Pulsrebldninger eller venebldninger

Stopp store bldninger ved legge trykk p sret og lfte opp skadestedet. Ring 113. Der fr du hjelp i riktig frstehjelp.

Mindre srskader og skrubbsr behandles slik:

1. Rens srflaten godt i grnnspebad eller med sterile kluter.

2. Pirk ut synlige fremmedlegemer som smstein og liknende med en ren pinsett.

3. Dekk til sret med plaster eller kompress. Bruk eventuelt srsalve.

4. Dype sr br f bl litt for rense seg selv.

5. Vurder om sret m sys. Hvis det ikke trengs: Klem sammen og plastre.

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Brannskader

Huden skal kjles ned s fort som mulig, hvis et barn fr brannskader. Det ringe til lege er ikke det viktigst n. Frst skal du holde det som er brent under rennende vann i 5 minutter, og s 20-30 minutter i lunket vann. Vannet m ikke vre for kaldt fordi barnet m ikke f frostskader. Nr vi kjler ned sret hindrer vi brannskaden i g dypere ned i vevet og virker smertelindrende. Hvis brannskadene er store (over 10-15%) br det helst kjles ned i lunket vann.

Det finnes tre forskjellige grader om hvor dypt inn i huden det gr:

Frstegradsforbrenning: Her er huden rd, trr og smertefull. Denne graden er overflatisk og begrenset til overhuden. Solforbrenning hrer ogs med her. Nr vi har nedkjlt kan man smre p en salve som skal virke litt bedvende. Denne forbrenningen kan svi veldig og gjre vondt selv om det ikke gr s dypt.

Annengradsforbrenning: Her gr det dypere inn i huden og danner vskefylte blemmer og blrer. Dette gir sterke smerter. Blren inneholder blodplasma som siver ut fra sm blodrer. Hvis du stikker hull p blrene kan det gi infeksjoner i brannsrene og vsketap. Ved denne forbrenningen skal man ikke smre p salve.

Tredjegradsforbrenning: Dette er den alvorligste graden. Alle lagene i huden er skadet og barn har store sr og brent eller forkullet hud. Her skal man heller ikke bruke salve. Hvis det oppstr dyp skade p grunn av sklding med kokende vann eller lignende, kan huden virke grhvit.

(Bildene er hentet fra www.google.com)

Ta av ty

Hvis det er mulig, ta av ty over brannsrene. Hvis dette kan fjernes raskt, br man gjre dette fr man begynner med nedkjling. Bruk gjerne saks. Det viktigste er starte nedkjling enn bruke tid p f av klrne, hvis de ikke er gjennomtrukket av olje. Ty som er varmt br fjernes slik at de ikke kommer borti annen hud.

Brann i ty

Hvis det brenner i klrne skal barnet ligge p gulvet mens man prver slukke det. Da hindrer vi flammene i g oppover mot ansiktet. Begynn med overkroppen. Slukk flammene med mye vann, eller kvel det med teppe av ull eller bomull. Syntetisk stoff kan smelte og gjre skaden verre, s ikke bruk det. Hvis barnet er i kontakt med elektrisitet m vi ikke bruke vann til slukning. Unng at barnet lper rundt med flammer i klrne. Oksygen vil f ilden til brenne mer.

Beskytt srene

Srene br dekkes til etter nedkjling for beskytte mot infeksjoner. Legg sterile kompresser over den forbrente huden. Hvis man ikke har kompresser, kan man bruke laken eller lommetrklr. Ikke sett plaster p sret.

Fare for sjokk

Nr man kommer i sjokk er det fordi det er vsketap ved brannskaden. Dette er livstruende hvor blodtrykket faller raskt. Ved store brannskader m man vre oppmerksom p symptomer p sjokk og prve forebygge det. Det er fare for sjokk hvis barnet har ftt annengrads-forbrenning p minst 10 prosent av kroppen. 10% utgjr en arm eller huden som dekker magen. Ved tredjegrads-forbrenning oppstr sjokk fare hvis et enda mindre omrde er skadd. Symptomer p sjokk er blant annet blek, graktig hud som fles kald og klam, rask og svak puls, overflatisk og rask pust og svetting. Ved fare for sjokk skal barnet legges ned med bena hyt, og klr og annet som strammer, skal lsnes.

Hjerte-lunge-redning

Dersom barnet ikke puster:

Spedbarn: Kan vre fremmedlegeme. Gi et stt mot brystkassen. Dersom ingen effekt, start hjertelungeredning.

Barn: Start hjertelungeredning

Start alltid med 5 innblsinger og 30 kompresjoner, deretter 2 innblsinger og 30 kompresjoner.

Med spebarn skal man trykke med to fingertupper og det er med pekefingeren og langfingeren. Man kan ogs ta et tak rundt brystkassen med begge hender til spebarnet, og trykke med begge tomlene p brystkassen.

Med barn over 1 r skal man kun bruke en hnd og bruke hndbaken. Vi skal bare bruke begge hendene for voksne eller for strre barn.

Munn-til-munn innblsing dersom barnet ikke puster:

Spedbarn

-Hold hodet i nytral stilling og lft haka fram

-Legg munnen din over bde munn og nese p barnet

-Bls varsomt inn fem ganger, hver innblsing br ta ca. 1 sekund, sjekk at brystkassen beveger seg

Barn

-By hodet forsiktig bakover og lft haka fram

-Klem igjen nesen og legg munnen din over munnen til barnet

-Innblsinger utfres med standard munn-til-munn teknikk

-Hver innblsing br ta ca. 1 sekund og avsluttes nr brystkassen hever seg

-Dersom brystkassen ikke beveger seg

-Beveger brystkassen seg ikke, er dette tegn p at luftveiene er tette, barnet kan ha satt noe i halsen (fremmedlegeme)

-Rens hals og munnhule med en finger

Hos barn

-Sl mot ryggen eller gi stt mot magen (Heimlich)

Hos spedbarn

-Gi et stt mot brystkassen

-Forsk p ny med 5 innblsinger

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Et rykende spennende klipp!

N har vi endelig ftt satt sammen flere videoklipp av vr daglige rute til barnehjemmet.

Filmens hendelse dras fra drens pning til barnehjemmets entre.

Anbefaler p det sterkeste se klippet i fullskjerm.

For dere som ikke vet hvordan ikonet ser ut,s ser det slik:




De beste legene i verden er dr. Kosthold, dr. Hvile og dr. Glede

Dagen p barnehjemmet begynnet med at barne str opp klokka 07.00. Vi kommer halv 8 hjelper dem med skifte til hverdagsklr. Etter dette er det tid for frokost. Maten varierer fra alderen p barna og funksjonsnivet. Av mat for de servert blant annet brdskrive med plegg og de minste barna for babymat p glass. Etter dette er det tid for lek og morro! Barna leker selvstendig og leken gr av seg selv. De har enormt stort utvalg av leker som de kan kose seg med.

Vi har alle felles pause klokken 09.00. P Even og Siv Hege sin avdeling fr de servert kaffe og te i pausen sin. Nr vi kommer tilbake fra pausen kler vi p ungene for ut. De aller minste blir tatt med p trilletur ute i utearealet til barnehjemmet, mens de strre ungene er ute leker i lekeparken med forskjellige lekeapparater.

Her er det noen bilder av uteomrdet:

Nr vi har vrt ute med ungene er det tid for middag nr vi kommer inn. Til middag fr barna servert en type suppe og en type middag, alts en to-retters middag. Som regel blir barna skiftet bleie p ogs er det tid for seng. Etter vi har lagt ungene m vi rydde opp leke hvor de oppholder seg. Dagen vr avsluttes etter at barna har lagt. seg.

Mat for spedbarn

Den beste maten for spedbarn er morsmelk. Morsmelken inneholder alle de nringsstoffene et barn trenger de frste seks mnedene. Morsmelken inneholder ogs immunstoffer, vekstfaktorer og hormoner som er viktig for god vekst, helse og forebygger sykdom. Tillegg til at morsmelk er det beste for barnets helse og utvikling, skaper amming en nr kontakt mellom mor og barn.

Barn som ikke kan ammes br f morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning er laget av kumelk og nringsstoffene er justert p en slik mte at det linker mest mulig p morsmelk. Dersom du lager morsmelk erstatning er det viktig at du flger oppskriften veldig nye. Unyaktighet er veldig uheldig for barnet. Nr du gir morsmelkerstatning er det viktig at du holder barnet tett inn til deg for prve erstatte den nrkontakten barn og mor fr under amming. Spedbarn br f D-vitamintilskudd, derfor er det anbefalt gi tran til barn fra de er fire r. D ? vitamin er viktig for kalsium opptaket i tarmen. Kalsium er viktig for oppbygging av skiltet.

Barn fra seks mneder

Barn fra seks mneder trenger mer energi og nringsstoffer enn morsmelken gir. Noen barn kan ha behov for ekstra nring fr de er seks mneder. Maten barnet fr br ha hyt innhold av nringsstoffer de trenger. Men inntil barnet er 12 mneder gammelt skal hovednringen komme fra morsmelken. Eksempel p tillegg mltid til barn kan vre yoghurt med fr i, eller grt med frukt og br. Det er viktig at matens konsistens er tilpasset barnet. Dersom barnet spytter ut maten kan det vre et tegn p at maten du har valg ikke er enda er egnet. Det er viktig at du velger variert mat, det er n du legger grunnlaget til matvaner.

Nringsstoffer maten br inneholde er langsomme karbohydrater, det er viktig for at barnet skal fr energi og blodsukkeret holder seg stabilt. Du for lange karbohydrater fra blant annet grove kornvarer, frukt og br. I grove kornprodukter er det ogs jern som er viktig for ta opp oksygen. Jern spiller ogs en viktig rolle i forhold til immunforsvaret og vekst. Mrkegrnne grnnsaker inneholder ogs jern. For at kroppen skal kunne ta opp jern er det viktig at maten ogs inneholder C- vitamin. C ? vitamin er ogs viktig for at dannelse av bindevev og beinvev og det styrker immunforsvaret. C - vitamin fr vi av frukt, br grnnsaker og poteter. Maten br ogs inneholde A, B, D, E vitamin. A ? vitamin er godt for synet, srlig nattsyn. Normal vekst og beindannelse, glatt hud og slimhinner, dannelse av hormoner og forebyggende av enkelte sykdommer. A ? vitamin og B ? vitamin for vi fra blant annet fet fisk og lever og egg. B ? vitamin er viktig for forbrenningen. D ? vitamin trenger kroppen for oppsugning av kalsium. E ? vitamin er bra for kroppens celler. E ? Vitamin for vi blant annet fra kornprodukter og ntter. Mltidet m ogs inneholde tilstrekkelig av fett og protein Hovet oppgaven til proteiner er bygge opp celler. Fornye kroppen proteiner blant annet enzymer og hormoner. Vi finner protein i kjtt, fisk, egg og meieri produkter og kornvarer og belgevekst. Fett har som hovedoppgave vre en del av alle membraner, beskytte indre organer, lse opp fettlselige vitaminer og vre energi og energilager. Fett fr vi av kjttprodukter, margarin og planteolje, fet fisk og meieri produkter srlig ost.

Barn fra et rsalderen og oppover

Det er viktig at barn for nringsrik kost og variert mat. Barn skal ha fire hovet mltider. Da er bra om tre av mlttiden bestr av brd, grt eller kornblanding. Dersom barnet er sulten mellom hoved mltidene kan de for eksempel f frukt og grnnsaker.

Til middag og som trstedrikk er det best gi dem vann. Til brdmltidene kan barnet f melk og juice. Vr varsom med saft, nektar og brus. Aldri bruk ste drikker som trstedrikk.

Aktivitet, lek svn, hvilke og utvikling

For kunne mte de fysiske og psykiske utfordringene i hverdagen trenger vi nok svn og hvile. Det er viktig ha riktig balanse mellom svn, hvile og aktivitet. Det varierer fra person til person hvor stor behov det er for svn og hvile. Alle mennesker har behov for vre i aktivitet, men ogs dette er individuelt. Alder spiller en viktig rolle for aktivtetsnivet og svn og hvilebehovet. Et spedbarn har behov for 16 -18 timer med svn i dgnet. Barn fra 4-6 r har behov for 9- 12 timer med svn i dgnet. Det er flere faktorer som pvirker behovet for svn. Bde fysisk og psykiske sykdom og andre pkjennelser, pvirker svnen. Medikamenter kan ogs ha en innvirkning. Kjedsomhet og ensomhet spiller ogs en rolle. For ikke komme i en vond sirkel som bestr av for lite fysisk aktivitet og for mye svn og hvil, som frer til slapp og tretthet, er det viktig finne en god balanse mellom svn, hvile og fysisk aktivitet. Aktivitet handler om bevege kroppen sin. Barn er mye i aktivitet nr de leker. Det er viktig at barn fr mulighet for forskjellige aktiviteter. Eks inne-lek og ute-lek gir helt forskjellige muligheter. Barn utvikler seg gjennom lek og fr en mulighet til prve nye ting. En fin form for fysisk aktivitet er turer. For at barn skal f muligheten til utvikle seg er det viktig at barnet fr utfordringer. For utvikle finmotorikken og grovmotorikken er det viktig med fysisk aktivitet.

Det er viktig at du alltid tar utgangspunktet i hvert enkelt barn nr du driver med fysisk aktivitet. Alle barn utvikler seg p forskjellige mter og forskjellig tempo. Noen barn utvikler seg betydelig under gjennomsnittet, derfor m inne- og uteomrder vre tilrettelagt p en slik mte at alle har mulighet til delta. Det er viktig at alle barn fr det treningsopplegget de har behov for, for utvikle seg.

Hygiene er halve helsa!

Hygiene p vr arbeidsplass

Dagenvr starter med at vi hjemme tar p oss klr som m kunne vaskes p hy temperatur, dette er viktig for at alle bakterier skal bli drept. Nr vi ankommer arbeidsplassen s gr vi ned i garderoben og tar p oss innesko slik at vi ikke sprer mkk inn i barnas lekerom/stue. Nr vi har gjort oss klare og lagt fra oss uteklr og sko s gr vi til vre avdelinger og starter med vaske hendene. Mten for vaske hendene vises p bildet under, dette henger ved vasken tilvoksneog barn:

I denne perioden av ret s er det ekstra mye sykdom som forkjlelse p flere av de forskjellige avdelingene. Det er derfor viktig med ekstra god hygiene for unng smittespredning til bde barn og voksne. Mer informasjon om smitte og dets spredning kommer i et senere innlegg.

Generelt om hygiene

Hygiene er et omrde som en person som jobber sammen med barn og unge m ha god kunnskap om. Dette er viktig for kunne forebygge sykdommer hos bde barn, unge og voksne. Det er viktig og alltid gjre tiltak som er med p hindre smitte og bryte smittekjeden. Siden barn i barnehage og skole leker tett sammen er det trolig umulig forebygge all smitte, men man br gjre det som er mulig for forebygge smittespredning. Om man ikke gjr dette, kan det medfre infeksjoner og andre unskede utfall.

Hndhygiene er veldig viktig, det er med p bryte smittekjeden. Ved passe p at hendene alltid er rene og frie for smittestoffer forhindrer du at smitten viderefres til de andre personer du er i kontakt med. Det er viktig at bde den voksne er nye p sin egen hndhygiene, men ogs at han/hun har kontroll p at barna ogs har god hndhygiene. Nr det gjelder hygiene er det ogs veldig viktig passe p at barna har rene klr p seg, og at de blir badet regelmessig ved behov. Det er veldig forskjellig p hva hver enkelt person mener god hygiene er. Det m derfor vre rom for at foreldre har ulikt syn p hva god hygiene er. Vi m allikevel ta ansvar p barnet dersom det er tydelige mangler p det daglige stellet. Det kan vre vanskelig sette grenser p hva som er akseptabelt nr det gjelder skittent ty, kropp og hr, du m derfor som profesjonell yrkesutver diskutere dette med medarbeiderne dine slik at noe blir gjort dersom barnet er utsatt for omsorgssvikt.

80-90 prosent av avfall p institusjoner er vanlig husholdningsavfall, og blir behandlet som vanlig avfall. Det er egne retningslinjer for hndtere risikoavfall. Risikoavfall er det som er stikkende og skjrende, smitteavfall, avfall tilslt av blod og andre kroppsvsker, kjemikaler og medisins rester. Alt som kasseres av det som kommer fra pasienten, skal legges direkte i plastposer eller avfallsposer. Dette er for unng spredning av mikroorganismer og for fjerne lukt. Smitteavfall emballeres i tykk gul plastsekk som merkes og lukkes forsvarlig s nrt brukerstedet som mulig. Stikkende og skjrende avfall som kanyler og liknende legges i en egen gul boks som er beregnet p slikt avfall. Boksen skal bare fylles tre fjerdedels full fr den lukkes forsvarlig for videre transport og behandling.

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Nr det gjelder skittenty bde av arbeidsklr og klrne til barna, er det viktig at det blir vasket p hy temperatur slik at alle bakterier blir drept. Det er derfor spesielt viktig at du som skal jobbe med barn bruker klr som tler bli vasket p hye grader.

Nr du jobber sammen med barn er det veldig viktig ha gode rutiner p renhold av leker og lokaler. Hensikten med renhold er redusere forekomsten av stvpartikler, allergener og smittestoff. Renhold er ogs med p skape trivsel og velvre. Stv i seg selv kan vre skadelig, samtidig som stvet transporterer med seg kjemiske forbindelser som kan ha negativ innvirkning p helsen. Nr det gjelder renholdet i forhold til barn har dette stor betydning ettersom barn er mer srbare for forurensinger enn voksne. I tillegg til at de er mer srbare oppholder de seg ogs nrmere gulvet enn de voksne og vil derfor f i seg stvpartikler og forbindelser som vanligvis ikke er i innen rekkevidde for voksne. Barna er ogs i stor aktivitet, dette frer til at oppvirvling av stv, samt kt forbruk av luft noe som igjen ker eksponeringen av stv.

Det skal finnes en plan som beskriver hva som skal vaskes, hvor ofte og av hvem. Renhold av leker skal ogs inngs i planen

Daglig/periodisk renhold

- Rom som er i daglig bruk skal rengjres daglig

- Rom som ikke brukes daglig, kan rengjres en gang i uken.

- Stv trking br foretas regelmessig

Hovedrengjring

- Det skal foretas en hovedrengjring minst en gang i ret.

- Gardiner og tekstiler br vaskes minst to ganger i ret.

Renhold av ventilasjonsanlegg og andre tekniske installasjoner

- Slikt renhold skal inn i planen for renhold.

- Dette er ofte tjenester man kjper utenfra.

Det som ofte er problemer med renhold er mangel p tid. Tidsproblematikken er reell nok, ofte er det for f voksne p mange barn, det er derfor veldig viktig lage gode rutiner. Gode rutiner frer til at alle barna for vasket hendene sine fr mltider, at leker og lokaler blir vasket. En god rutine innebrer fastsette hvem som skal gjre hver enkelt oppgave, og nr det skal gjres.


Fredag den 13.

Dagen i gr var kanskje ikke like heldig for alle, deriblant oss. Frste beskjeden vi fikk var at hun som skulle vaske tyet vrt var bortreist p ferie i utlandet s dette mtte vi ordne selv. S fikk vi vite at det var en form for oversvmmelse eller noe snt en plass, s vi kunne ikke bruke vannet eller g p do p 4-5 timer. Da fikk vi nkkel til naboleiligheten for bruke doen der. Problemet var at det ikke var ls p dodra. Ida, Dorle og Siv Hege glemte ta med hndkle til treningssenteret s de mtte finne en annen mte f trket seg etter dusjen. Siv Hege dusjet i den andre leiligheten nr de kom tilbake og fikk vite nr hun var ferdig at vannet var kommet tilbake.

En positiv ting med dagen var ihvertfall maten, nemlig Taco. Mmm!

Ikke nok med at ting skjedde igr, det mtte jo skje noe idag ogs.. Vi hadde tenkt til dra ned for f vaska noe ty, og det gjorde vi. Men vi hadde ogs tenkt at vi kunne f sett og besk litt steder idag, men neida..
Frst var det finne busstoppet for komme oss til vaskeriet, det var litt frem og tilbake men vi fant det til slutt. S gikk vi inn p bussen, satt p ett stopp til vi ble kastet ut fordi bussjfren skulle ha "Driver pause". Der satt vi ventet i 10 minutter mens det begynte regne litt smtt og bli en del kjlig. Tanken vr var at bussen bare skulle kjre videre uten oss, og den begynte selvflgelig kjre uten at vi kom oss inn. Heldigvis skulle den bare kjre 50 meter lenger frem, men allikevel.

Her er da bussen som vi s fint ble kastet ut av.

Nr vi da kom oss av bussen igjen s mtte vi prve finne dette vaskeriet, og s godt kjent som vi er s var jo det null stress (som om). Vi fikk spurt en mann p gata og han fant veien til oss og vi kom oss frem til mlet. Vi satt inne p vaskeriet for vente til tyet ble ferdig, og det tok ikke mer enn rundt 3,5 timer. S da var jo alle planene vres gtt i dass. Hjemturen derimot, ble litt av hvert. Vi fant ikke frem til busstoppet, gikk rundt og rundt og leitet, men ingenting se. Frst spurte vi to politimenn som var litt vanskelig forst, men det var ikke noe busstopp se der de viste oss vi skulle g. S mtte vi p en Taxisjfr som heller ikke var s flink til forklare. Det endte med at vi gikk ned p det busstoppet vi kom av og ventet p 135 bussen der. Vi spurte bussjfren som kjrte den bussen om han skulle til Florenc (der vi bor) og vi forsto det som om han skulle tilbake dit, s vi gikk jo selvflgelig inn. Da kom han etter oss og kasta oss ut og sa at vi mtte ta en annen buss. Vi fant busstoppet til slutt, og regnet kom, alle var slitne og litt sm irriterte men vi kom oss hjem, heldigvis..!



Og til slutt, litt bilder fra hvordan det s ut i 3,5 timer p vaskeriet, og Dorle som ikke ville vre med p bildet, haha!

Vi hper alle dere der hjemme hadde en fin fredag den 13. og lrdag den 14. og fikk oppleve masse uhell :)

Thomayers barnehjem

Hei!

Her tenkte vi skrive litt informasjon om Thomayers barnehjemmet. Vi begynner p jobb klokka 07.30 og slutter ca. klokka 12.00.
Barna som kommer her kan blant annet ha blitt forlatt av mor, foreldre som har vrt rus avhengige eller at foreldrene ikke vil ha de. En annen grunn kan vre at de ikke har det godt i hjemmet sitt og blir derfor fratatt fra foreldrene. Senest i dag opplevde vi at ambulansen ankom barnehjemmet med et nyfdt barn.

Det er cirka 80 barn p barnehjemmet og de er mellom 0-6 r gamle. Ssken blir ikke splittet med mindre det er et unntak. Det finnes ogs rom for mdre som kan ligge p barnehjemmet med ungene sine. Mor er der med barnet for f kvalitets tid med ungen, samtidig som moren fr behandling. I enkelte tilfeller lider ogs barnet av abstinenser. Barnet for dermed ogs behandling ved behov. (Dette kommer vi mer innp i et senere innlegg).Hvis dette fungerer kan det vre en mulighet for at barn og mor kan flytte i sitt eget hjem. P tirsdager, onsdager og torsdager mellom klokken 9 og 11, og 3 og 4, er det mulighet for at foreldrene til barna kan komme p besk.



Ungene som er der blir delt inn i grupper med forskjellige aldere for f en opplevelse av familie. Ungene som er litt eldre fr mulighet til vre med p dagligdagse ting, som for eksempel oppvask. Dette gjr de for utvikle seg i et familieliv. Ungene har mulighet til vre ute i uteomrdet der det er leker og forskjellige aktiviteter. Det er ogs barnehage i barnehjemmet for stimulere aktivitetsnivet.

De har et godt tverrfaglig samarbeid bestende av sykepleiere, leger, fysioterapeuter og musikkterapeuter. Sykepleiere og leger er tilgjengelig stort sett hele dgnet, og srger for ivareta barnets sikkerhet under enhver omstendighet.

Utearealet som omgir barnehjemmet er beskyttet av et stort solid gjerde som skal holde fremmede og andre ellers uventede gjester borte fra barna, samt personellet. Dette er srlig viktig i henhold til at mange av barnas foresatte har en livsstil som kan skade barnets liv og helse. Inngangen til arealet er i tillegg beskyttet av en vakt.

I dag har vi hatt vr andre dag p barnehjemmet, og Marthe og Elisabeth opplevde at kommunikasjonen med den voksne p avdelingen var vanskeligere i dag enn i gr. Hun som var der kunne overhode ikke et snev av engelsk, men vi kom oss helskinnet gjennom dagen uten ha gjort noen feil, s vidt vi vet. Det var ogs to barn til p avdelingen som ikke var der i gr.
Even og Siv Hege har vrt p tur alene med fem barn, to i to tvillingvogner og en p armen til Even, de var ogs nede og s p endene i dammen.
Dorle og Ida har ftt prvd seg ut p bleieskift og de flte det gikk veldig greit, selv om ungene begynte kave litt etterhvert.

Frste dag i praksis

Frste dag med praksis er unnagjort!

I det klokken bikket 06:00, ringte klokken som sendte oss avslappede srlendinger inn i den travle rushtrafikken i storbyen. Vi kom oss opp tross alle odds.

Med "svn" i ynene fartet vi avgrde med bde T-bane og buss.

Ut av bussen, en kort gtur, opp trappen og inn i et bygg fullt av spenninger og utfordringer.

Som nevnt forut s er vi delt opp i tre forskjellige avdelinger i par p 2.

Her er noen bilder fra avdelingene vi var p. Mer informasjon kommer senere!

Disse bildene er fra avdelingen til Even og Siv Hege. Her er barna som nevnt tidligere mellom ca. 1-5 r gamle.







Bildene under er fra avdelingen til Dorle og Ida. Barna her var mellom 2-6 r gamle.


[Bildene er fjernet grunnet ivaretagelse av personvern]

Her ser dere bilder fra avdelingen hvor Elisabeth og Marthe var. Ungene her var mellom et halvt til et og et halvt r.







Introduksjon

Her er en liten introduksjon av alle som er med p turen, litt sent men bedre sent enn aldri!



Mitt navn er Ida Haugen Ellseth.
Jeg er 17 r oggr p Helsefagarbeider VG2 p Vennesla VGS. Mitt ml er bli sykepleier. P fritiden liker jeg trene, vre med venner, familie og kjresten. Jeg ville vre med p denne praksisturen for f mer erfaringer og nye utfordringer, i tillegg fr man Europass som er en god ting ha med videre i utdannelsen.

Mitt navn er Even Engesland. Jeg er 21 r gammel og gr ogs p Helsefagarbeider VG2 p Vennesla VGS. Mitt ml er studere medisin. P fritiden liker jeg g med venner, g p fest i ny og ne, hre p musikk, m.m. Jeg ville vre med p denne praksisturen for tilegne meg ny kunnskap og nye erfaringer, samt lre om hvordan ting foregr i Tjekkia i forhold til i Norge. I tillegg s elsker jeg reise.

Mitt navn er Siv Hege Andersen. Jeg er 17 r gammel og gr ogs p Helsefagarbeider VG2 p Vennesla VGS. Mitt ml er bli barnevernspedagog. P fritiden liker jeg tilbringe tid med min familie, spesielt med min snn, vre med venner, btlivet og reise. Jeg ville vre med p denne turen fordi jeg har lyst til jobbe med barn som har det vanskelig, og det er en verdi for meg kunne hjelpe andre, det er viktig videre i jobbsammenheng. Ogs for Europass som er en bonus og et godt hjelpemiddel.

Mitt navn er Marthe Nilsen. Jeg er 17 r gammel og gr p Helseservice VG2 p Vennesla VGS. Mitt ml er g videre p sykepleien. P fritiden liker jeg vre med venner, vre ute og sammen med min familie og ri. Jeg ville p denne turen for bli mer erfaren i livet, Europass er i tillegg et stort pluss. Jeg har valgt helse for at jeg kan gjre noe for andre, som jeg fr en god sjanse til med denne turen.

Mitt navn er Dorle Fanslau. Jeg er 18 r gammel og gr Helsefagarbeider VG2 p Vennesla VGS. Mitt ml er bli sykepleier. P fritiden liker jeg vre med venner, trene og ri. Jeg ville p denne praksisturen fordi jeg liker jobbe med mennesker og jeg ville jobbe i andre kulturer.

Mitt navn er Elisabeth Listedt Hland. Jeg er 17 r gammel og gr ogs p Helsefagarbeider VG2 p Vennesla VGS. Mitt ml er bli vernepleier. P fritiden liker jeg vre med venner, familie og kjreste, hre p musikk, vre i stallen og ri. Jeg er ogs veldig glad i lage min egen musikk. Jeg ville vre med p denne turen fordi jeg liker jobbe med mennesker, og vil hjelpe andre og s p dette som en mulighet til f nye erfaringer og ny kunnskap.

Her er ogs Anne Lvik,lreren vr som var med oss p turen. Hun reiser hjem i morgen tidlig. Hun har vrt til god hjelp nr det kommer til finne ut av ting for oss og hjelpe oss med det vi trenger. Hun har ogs vrt en god sttte p reisen ned og de dagene hun har vrt her.

N er det tid for kvelden og opp tidlig i morgen for ha frste dag p jobb!


Frste besk p barnehjemmet!

Heihei! I dag har vi vrt p besk p barnehjemmet en tur for se hvordan de er, hvor vi skal jobbe og fikk litt informasjon om hvordan det skal foreg. Vi skal starte halv tte p morgenen og jobbe til klokken ett. Det blir snn at vi seks er delt ut p tre forskjellige avdelinger, Elisabeth og Marthe skal p en avdeling med barn fra 0-2 r, Dorle og Ida skal p avdeling med barn fra 2-4/5 r og Even og Siv Hege skal ogs p avdeling fra 2-4/5.

Barnehjemmet heter Thomayers og det er tilsammen 80 barn som bor der n. De er fordelt utover to bygg hvor det ene (som er p bilde) bor det ca 60 barn og det andre som ligger p andre siden av kamera (bak fotografen) er det ca 20 barn. Det er veldig mye forskjellig barn der, noen er helt vanlig mens andre er handikappede.

Det kommer nok mer informasjon senere i ukene som kommer nr vi har ftt litt mer kunnskap og informasjon, men n vet dere ihvertfall litt om hva det er :)

Vi ser alle veldig frem til begynne jobbe og gleder oss til oppleve noe nytt og f nye erfaringer og annerledes erfaringer.

Lunsjen

Mens Ida, Siv Hege, Dorle og Marthe satt i leiligheten spiste lunsj, var meg (Elisabeth) og Even nede p en Sandwich bar og spiste noen utrolig deilige Crossants og Sandwicher. (Anbefales hvis du en eller annen gang drar til Praha)




Even nyter cola!


Elisabeth nyter den sinnsykt gode Crossainten.

Frste skoledag

I dag har vi vrt p skolen, hvor vi ble mtt av Renata. Vi fikk tilbud om makeup og manikyr. Vi valgte manikyr som ble gjort p to timer av elever. Skoledagen skulle egentlig ha vart lengre enn to timer, men p grunn av streiken ble flyturen lengre enn planlagt og fikk derfor ett par timer mer svn.

Her sitter Siv Hege og Dorle f neglene fikset.

Dette er Jitka som er vr kontakt person.


Her fr Anne masasje.



N har vi vrt handlet inn mat til frokost og lunsj som er stablet inn i kjleskapet. N er vi trtte og slitne, s resten av dagen gr til avslapping og ut spise p kvelden sammen med Jitka og Anne. Vi skal spise p TGIF. Ida og Marthe er klare for paradise hotel!

Fremme i leiligheten!

Hei!

Da var vi kommet frem til leiligheten etter en lang dag med mye venting. Planen var egentlig fly med Norwegian i dag tidlig klokken 7, men siden streiken fortsatt er p s ble vi ombooket til KLM og tok fly klokken 2. Det ble til at vi fly via Amsterdam og ble ventende der i 5 timer ca. fr neste fly gikk til Praha.
Frst da vi kom til Amsterdam satt vi oss ned for spise litt, ogs ble det til at vi satt i en Sandwich-bar/caf nesten resten av tiden. Der ble det litt kortspill, trtthet og overtrtthet, men alle koste seg, til tross for den lange ventingen.

Mot slutten var alle s og si ferdige og klar for senga.

Ved bordet i Sandwich-baren hadde vi en liten gjest som satt der med oss, nesten hele tiden. Veldig koselig.

Ida og Dorle var ogs p politijakt for f tatt et bilde med dem, og det ble vellykket etter et par jakter :)

N er vi da kommet til leiligheten. Den er helt grei for beskrive den enklest mulig, og god nok plass. For komme oss opp m vi g trapper opp i tre etasjer, s da fr vi ihvertfall litt aktivitet hver dag!

N er alle klare for sove og en ny dag i morgen med manikyr p skolen og litt informasjon. Mer om det fr dere nok lese om i morgen.

God Natt fra Praha og vi hper at alt str bra til hjemme!


Forberedelse uke!

Vi har n begynt planlegge turen vr ned til Praha,vi ser alle seks virkelig frem til dette. N sitter vi p skolen og forbereder oss p en engelsk fremfring som vi skal fremfre for elvene p skolen vi skal beske. Vi leser ogs gjennom stoff som er relatert til barn og leser oss opp p ting som er viktig og kunne nr det gjelder barn. Resten av uken skal vi bruke til forberede oss enda mer, pakke og igrunnen bare gjr oss klar for reise.

Reisen vr varer over 3 uker, vi reiser ned til Praha 9 mars og hjem igjen 27 mars. Ukene vre gr ut p vre fire dager i praksis p barnehjemmet og en dag p skolen. I helgene skal vi blant annet beske sommerhuset til guiden vr Jikta.




Les mer i arkivet Mars 2015
hits