Hola!

Tidligere i dag fikk Ida, Dorle og Marthe hjemlengsel. Vi bestemte oss derfor for å være ordentlige husmødre og lage kjøttkaker i brun saus fra bunnen av. Dette minnet oss om Norge.

Det hele begynte med en forvirrende tur på butikken. Vi visste sånn halvveis hva som måtte til for å lage middagen, men ble stående midt i butikken som idioter. Vi kom til leiligheten med tre store bæreposer. Deretter begynte vi med å kutte opp potetene i små terninger slik at det skulle koke fortere for vi var sultne! Ting kokte både rundt og i gryta.Tross for at vi var tre oppmerksomme kokker over to kokeplater, ble alikevel luften fylt av en mistenksom brent lukt, haha!

På det tredje forsøke på å lage brun saus, endte vi opp med en tyktflytende hvit saus. Den smakte godt til tross for at fargen og konsistensen ikke stemte. Selv om vi hadde mange utfordringer gjennom matlagingen ble det hele resultatet PERFEKT! Kjøttkakene var over gjenomsnittet gode.

Vi fant forresten forklaringen på den sviddde lukten da det var tid for oppvask. Grunnet en smeltet melkekork på kokeplaten.

I dag hadde vi vår siste arbeidsdag på barnehjemmet. Alle syns nok det var litt trist, men noen av oss måtte ty til noen tårer. Vi sa også hade til Jitka i dag, og da kom også noen tårer frem, i hvert fall hos noen. Hun har vært til stor hjelp mens vi har vært her nede, og passet på oss som en mor, haha. 

I morgen er det siste dag på skolen, også er det pakking, ut å spise en siste middag og så er det hjem på fredag!  

Avslutningsvis her på bloggen ønsker vi å påpeke en del ulikheter mellom de to landene, også kalt regionale forskjeller.

Av erfaringer har vi alle opplevd en del ting vi stusser litt over og som vi stiller spørsmål ved. Dette er på ingen måte en form for undertrykking av Tsjekkia eller tsjekkere, men heller en refleksjon over hvor godt system vi har hjemme.

• Tsjekkere av den eldre garde har gjerne reduserte engelsk språkferdigheter og/eller er sjenerte for å snakke engelsk. Unge mennesker er ofte veldig sjenerte de og.
• Prisene her nede er dyre for lokal befolkningen, mens en månedslønn for en nordmann anses som en formue her.
• En tsjekkisk månedslønn ligger på omtrent 15 000 - 20 000 tsjekkisk koruna, noe som tilsvarer omkring 5 000 - 6/7 000 norske kroner.
• Mennesker her er veldig effektive og målrettet (dette kan medføre at du halvveis blir meid ned når du venter på bussen).
• Eldre mennesker eller mennesker med funksjonsnedsettelser blir høyest respektert. Er man på bussen, skal man reise seg for vedkommende.
• Alkohol er mye mer tillat her nede. Personer drikker både under den fastsatte aldersgrensen og på offentlige plasser. Dette gjelder også røyking.
• Restaurant mat er generelt veldig billig for en nordmann. En fullstendig biffmiddag kan enkelt kjøpes for 200 norske kroner.
• Praha er stappfullt av butikker. De finnes bokstavelig talt i hver gate.
• Den kollektive trafikken her nede er enormt bra. Man kan komme seg hvor som helst, når som helst, døgnet rundt. Alt dette for en svimlende lav månedspris.
• Tsjekkere er et veldig hyggelig og høflig folk.

Et par ting vi stusset over eller var imponert over på barnehjemmet:

• Det virker ikke som om barna pusser tennene på morgenen.
• Det er generelt lite fokus på håndhygiene.
• Barna hadde overraskende mange leker. Vi snakker leker opp til taket.
• Tsjekkere er ufattelig strukturerte, noe som fører til at ting til tider går litt uheldig fort.
• Mating kan til tider bli oppfattet som ekstremt, da barnet så vidt for svelget før en skje med ny mat inntreffer munnen.
• De ansatte er genuint opptatt av barna. Det virker som om de dedikere store deler av privatlivet for barna.

Alle mennesker har ulike forutsetninger for kommunikasjon. Noen eksempler på ulike forutsetninger kan være at noen har et annet morsmål enn norsk, problemer med hørsel eller syn, språkforstyrrelser av medførte årsaker eller det kan være skade eller sykdom. Valg av medium skaper også ulike forutsetninger for kommunikasjonen, både for avsenderen og mottakeren. Man kan velge å uttrykke seg verbalt eller non-verbalt, og vi kan uttrykke oss gjennom tekst, bilder, lyd og film. Mediet vi velger vil ha betydning for meldingen eller kommunikasjonen. En reklamefilm på TV har andre forutsetninger enn en reklameside i en papiravis. En nyhetssending på radio har andre forutsetninger enn en nyhetssending på TV. Og en samtale ansikt til ansikt har andre forutsetninger enn chatting på internett.

De ulike formene for kommunikasjon er enveis kommunikasjon som er at kommunikasjonen går kun en vei og man kan ikke gi noe tilbakemelding til avsenderen. Det kan være for eksempel TV, radio eller musikk. Toveis kommunikasjon vil si at det er flere parter, altså en sender og en eller flere mottakere som kan gi tilbakemeldinger og svar til avsender. Det er denne formen som oftest brukes i samtaler. Verbal kommunikasjon er at man bruker ord og non-verbal er at man ikke bruker ord, men kroppsspråk. Vi har også noe som kalles dobbeltkommunikasjon hvor man sier en ting men viser noe annet eller det motsatt med kroppsspråket, eller at man bruker mye ironi eller sarkasme. Dette er veldig lurt å unngå, spesielt når det gjelder kommunikasjon med barn eller eldre fordi de kan ha veldig lett for å misforstå.

Hjelpemidler for kommunikasjon er viktig å bruke hvis det trengs. Det kan for eksempel være at man bruker PCS-bilder for å forklare lettere til mennesker med for eksempel en utviklingshemming. Hjelpemidler for kommunikasjon og tale kan også være enkle pekebøker, symbolspråk eller bilder, elektroniske kommunikasjonstavler med symboler eller bilder, enkle talemaskiner med digitalisert tale, små skrivemaskiner, databaserte, programmerbare talehjelpemidler med digitalisert eller syntetisk tale. Tegnspråk kan også være et hjelpemiddel.

Det skal være en trygghetsfølelse når det gjelder kommunikasjon for at mottaker skal kunne klare å lytte og ikke bare høre, og for at det skal kunne bli ført en samtale. Med trygghet så blir det også tillitt. Når det er trygghet i kommunikasjonen blir det også mye lettere å kommunisere.

Ved kommunikasjon med barn er det viktig at man bruker enkelt språk, korte setninger og at man får oppmerksomheten til barnet før man skal snakke til det. Det er lurt å komme ned på barnets nivå og ikke stå over barnet å snakke, men heller sette seg ned på huk slik at man kommer på samme høyde. Prøv å få øyekontakt med barnet når du skal snakke og bruk tydelige setninger, ikke avansert og ikke for mye informasjon på en gang. Det er viktig at man ikke snakker så lenge om gangen, men heller tar pauser for at ikke barnet skal miste oppmerksomheten, og kanskje gjør samtalen litt «gøyere» med å legge inn litt ting som kan gjøre at barnet begynner å le. 

Måten vi kommuniserer med ungene på barnehjemmet er ganske enkel. Vi snakker mest norsk til ungene siden de er såpass små at ikke de kan forstå så mye, men de kan ta til seg forskjellige lyder og tonefall, i tillegg til kroppsspråk og "tegnspråk". Vi bruker også noen Tsjekkiske ord som vi har lært underveis. Det er ikke hele tiden så lett å forstå hva de mener når de som kan snakke prøver å si oss noe og vi ikke forstår, men vi kommer oss gjennom dagene bra. 

Smitte, immunforsvar og hygiene.

For å forstå hvordan smitte overføres er det viktig å få en grunnleggende forståelse av smittekjeden. Smittekjeden er rett og slett en beskrivelse av hvordan smitte spres. Overføringen av smitte kan forekomme på mange måter. Dette kan komme som følger av luftbåren-smitte, blodsmitte, kontaktsmitte eller andre smitteformer. Uavhengig av måten stoffet smitter på, så må det finnes et smittestoff, en smittekilde, en smittevei og en smittemottaker. Sammen med smitteutgangen hos smittekilden og smitteinngangen hos smittemottakeren, for å danne smittekjeden. Dette er illustrert på tegningen under.

(Bildet er hentet fra www.ndla.no)

Så hvordan bryter man denne smittekjeden? Jo, ganske simpelt. Man fjerner rett og slett bare et ledd i kjeden. Er man redd for direkte eller indirekte kontaktsmitte, burde man være ekstra oppmerksom på å ivareta en god håndhygiene, samt å unngå å ta på skitne objekter. Ved luftbåren-smitte kan et tiltak være så enkelt som å nyse i albuen, så sant man ikke har et lommetørkle tilgjengelig, i stedet for å nyse ut i luften.

For å oppsummere forhåndsreglene man bør ta for smitte, så bør man:

• Vaske hendene ofte og nøye. Bruk desinfiseringsmiddel fremfor håndvask.
• Håndvask skal brukes ved søl og andre tilgrisinger.
• Ikke kyss en forkjøla person.
• Bruk kondom ved samleie.
• Ha fokus på hygiene ved matlaging.
• Host eller nys i albuen eller i et lommetørkle.
• Vask klær hyppig og/eller på høy temperatur, dersom dette er mulig.
• Rengjør hjemmet.
• Vær nøye med oppbevaring og behandling av mat og drikke.
• Bruk hansker ved tilgrisinger, deriblant blod og sårsekret.
• Og sist men ikke minst, bruk hodet!

Men! For å være bedre rustet mot smitte, holder det nødvendigvis ikke bare å eliminere smittekilder. Man må også ha en basis forståelse av kroppens immunforsvar. Dette bør i aller høyeste grad styrkes for å motvirke uønskede mikroorganismer.

Kroppens immunforsvar deles opp i et ytre og indre forsvar. Kroppens ytre forsvar består av hud, slimhinner, magesyre, spytt, slim og melkesyre i skjeden. Det indre forsvaret består derimot av ulike typer hvite blodceller og antistoffer, samt lymfevevet som er i lymfeknutene, milten, mandlene, brisselen og i tarmveggen.

Slimhinner inneholder antistoffer og flimmerhår i lungene, nesen og halsen, som gjør at vi blant annet kan hoste ut fremmede legemer. Utskillelsen av slim er også nødvendig for å sakke ned mikroorganismene sin vei videre nedover i systemet vårt.

Huden vår er både vannfast og tett. Huden er kroppens ytterste beskyttelseslag mot fremmede mikroorganismer. Den holder stort sett det meste ute, med unntak av rifter eller andre sår på huden. Dette er åpne hulrom som stoffene lett kan trenge inn gjennom.

Magesyren vår har et såpass surt miljø at den trolig vil drepe det meste av fremmede stoffer som har kommet via mat eller drikke. Det fleste bakterier gror godt i et miljø som har en pH-verdi på 6-7. I magesyren er pH-verdien tilnærmet 1-2. Det vil si at 99% av stoffene som kommer gjennom her, dør. Det finnes naturlig enkelt unntak som kan komme seg fordi denne syren. Disse dør som oftest lenger nede i tarmsystemet.

Dernest har vi hvite blodceller. Disse har i oppgave å gjenkjenne, oppspore, drepe og hjelpe andre celler og vev. I enkelte sykdommer slik som ved vannkopper, klarer disse cellene å gjenkjenne det fremmede stoffet enkelt, for så å destruere det. I andre situasjoner hender det at de hvite blodcellene angriper celler som allerede er blitt rammet. I tillegg fjerner de døde celler rundt om i kroppen. Ved visse infeksjoner kan dette forsvarssystemet bli lurt til å drepe egne betydningsverdige celler.

Avslutningsvis vil jeg også nevne at matvarer og trening bidrar til et styrket immunforsvar. Matvarer slik som yoghurt, gulrøtter, fet fisk, omega 3, løk og hvitløk, vann, appelsinjuice og grønn te kan være medvirkende faktorer til et bedret forsvar.

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Ha en fremdeles fin uke!

Helgen vår startet kanon bra med herlig take-away og god kos i leiligheten.

Fredagen gikk stort sett til å samle krefter til en forrykende middag dagen etter, samt en vell overstått tur til det gule marked.

Dagen gikk og kvelden kom. Natten passerte, og en ny lovende morgen steg opp fra mørket.

Lørdagen møtte oss med et stort smil. Alle var mer eller mindre pigge og opplagte, til tross for at tre av oss har fått en runde med forkjølelse og sår hals.

Etter en kjapp frokost, et puss over munnen, bar turen videre til det gule marked.

Her ble vi møtt av årvåkne og i overkant ivrige asiatere som var mer en villige nok til å få unna varene de solgte. Vareutvalget består av alt og ingenting. Alt fra klokker, til smykker og fjernstyrte lekebiler. Dette er også en plass hvor mange reiser for å kjøpe falske merkeklær. Falske merkeklær er naturligvis også ulovlig her, noe som medfører at selgeren prøver å dra med kjøperen inn et bakrom for å vise frem varene.

 
(Bildet er hentet fra www.google.com)

(Bildet er hentet fra www.google.com)

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Gode 3 timer ble brukt til å rutte med lommepenger, og skape nye opplevelser. På slutten av rundturen var det knappe ett bakrom som ikke var utforsket. Alle reiste hjemover fornøyde og blide. Dagen for shopping stanset ikke der. Den gikk videre til Palladium, hvor alle og enhver kunne se seg godt fornøyde etter turen.

Søndagen kom med pomp og prakt, og reisen førte oss til sommerhuset til Jitka. Vi var så utrolig heldige som fikk lov til dette. Sommerhuset hennes lå et stykke i utkanten av Praha by. For å komme oss dit måtte vi ta tog i en god halvtime. Ved ankomsten ble vi møtt av Jitka som stod klar! Turen til sommerhuset gjorde at vi fikk se litt av det landlige livet i Tsjekkia. For min del vil jeg si at det landlige livet i Tsjekkia er en god blanding mellom vakkert og trist. Enkelte deler av livet utenfor storbyen er nedslitt og dårlig forfattet. Nabolaget og området omkring sommerhuset var derimot utrolig fint, stille og fredfullt. Under ser dere en liten snutt av noe av det landlige livet.

Vi fikk også gleden av å møte moren til Jitka, ei dame som vi alle kan si var utrolig hyggelig og gjestfri! I tillegg var hun også utrolig flink til å snakke engelsk. Hun hadde satt frem tøfler til oss :) I tillegg fikk vi også et par hansker av henne som hun hadde strikket.

Vi fikk servert store mengder mat og drikke m/dessert. Maten smakte fantastisk godt, og vi ble gode og mette. Av mat ble vi servert en herlig kyllingsuppe til forrett. Denne var mettende nok i seg selv. Ikke lenge etter kom jaggu middagen også. En smakfull og hjemlig tallerken bestående av poteter, godt kjøtt og en veldig god saus. Som om ikke dette var nok, fikk vi servert to kaker til dessert i tillegg. Disse kunne vi jo ikke la ligge i fred. De var utelukkende gode!

Etter at maten var fordøyd fikk vi en rundt tur i huset, for så å se den enorme hagen som omringet huset.

Ved barnehjemmet er det som nevnt i et tidligere innlegg flere tragisk skjebner. Blant disse finner vi barn som er etterlatt på grunn av funksjonshemninger og/eller barn som har foreldre som er rusmisbrukere. Dette leder da selvsagt til ulike utfordringer. En god porsjon av barna som har rusavhengige foreldre har fått ulike abstinenser som en etterfølge av dette. Enkelte har også fått alkohol-syndrom som har medført kronisk belastninger. Barna med narkotiske abstinenser går til behandling, og vil trolig bli helt friske etter forholdsvis kort tid.

Downs syndrom

Downs syndrom er en utviklingshemning. Utviklingshemning er samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander eller diagnoser. Felles kjennetegn er at evnen til å lære og til å klare seg i samfunnet, er mer eller mindre redusert. Personer med utviklingshemning hår også kognitiv svikt/problemer som fører til at funksjoner som tenking, oppmerksomhet, hukommelse, læring og språkforståelse er redusert. 

Det må vise seg før personen er fylt 18 år, fordi da er kroppen og hjernen ferdig utviklet. Personen må fungere intellektuelt betydelig under gjennomsnittet. Personen må ha begrensing i to eller flere områder.

 Årsaker til utviklingshemning

• Sykdommer i svangerskapet, eks. rødehunder

• Alkohol (selv små mengder)

• Miljøgifter (bly, stråling)

• Dårlig ernæringsstatus hos mor (ofte mødre i fattig land) ? ved svangerskap

• Skade under fødsel

• Ulykker

• Sykdommer hos barn etter fødselen (hjernehinnebetennelse)

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Grader av utviklingshemning

Lett grad

Merkes først i skolealder. Dette vises ofte ved at personen lærer seint. Personen kan lære å lese, skrive og regne. Ved lett grad skiller ikke personen seg så mye fra andre personer forutsatt at de blir møtt med forståelse.

Moderat grad 

Strever i forhold til kommunikasjon, avhengig av det konkrete og ikke abstrakte. Svake motoriske ferdigheter, forstår symboler. Det kan lære å lese, med tolkingen av det de leser, kan være vanskelig. De forstår sitt nærmiljø fra egne erfaringer og konkrete opplevelser, men tid kan være vanskelig å forstå. Dette er den graden Tom har i hans tilfellet. Men han er veldig glad i å lese, og se på tv.

Alvorlig grad

Ved alvorlig grad har ikke personen verbalt språk. Svært dårlig motoriske ferdigheter. 

Dyp grad 

Trenger hjelp til det meste i hverdagen.

Kognitive problemer

• Mottar sanseinntrykk men kan ikke forstå det.

• Bebreider, organiserer og husker inntrykkende. Inntrykkene bearbeides gjennom problemløsing, planlegging og utførelse av sammensatte handlinger.

Kognitiv svikt, betyr at det er noe med tenkingen som svikter, til forskjell fra bevegeligheten og følelsene. Personens evne til å lære er svekket. Alle kan oppleve kognitive vansker. Mennesker med demens har også kognitive problemer.

Abstinenser 

Abstinens, avholdenhet fra bruk av stoffer som kan gi utvikling av avhengighet. Dette kan videreføres til barn under svangerskap, dette kan skje ved rusmidler som narkotiske stoffer, alkohol, nikotin og koffein. Dette gir skader til barn, og derfor trenger barn med abstinenser ekstra oppfølgning og behandling. Narkotikamisbruk kan være så ukontrollert og farlig at tvangs behandling kan bli aktuelt for å redde barnet.

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Symptomer

• Høyfrekvent og/eller langvarig skriking

• Forstyrret søvn (korte intervaller med søvn)

• Skjelvinger og økt muskeltonus

• Hudirritasjon pga. gnissing

• Muskelrykninger og evt. kramper

• Lyd- og lysskyhet

• Svært skvetten

• Økt suging, men dårlig koordinasjon fører til nedsatt matinntak

• Mer gulping/brekninger evt. Oppkast

• Hyppige løse/vandige avføringer

• Økt pustefrekvens og tegn på åndenød

• Nesetetthet

• Nysing (3-4 ganger av gangen)

• Gjesping (3-4 ganger av gangen)

• Svetting

• Feber

• Blålig hud

Behandling

 Basert på:

• Babyens alder, generelle helse, og medisinsk historie

• Omfanget av sykdommen

• Babyens toleranse for spesifikke medikamenter, prosedyrer, eller behandlinger

• Forventninger til sykdomsforløpet

• Din mening eller preferanse

Babyer som lider av tilbaketrekning er irritabel og har ofte en vanskelig tid som trøstet. Svøping, eller tett innpakning i et teppe, kan bidra til trøst barnet. Babyer kan også trenge ekstra kalorier på grunn av økt aktivitet. Intravenøs væsker er noen ganger nødvendig hvis barnet blir dehydrert eller har alvorlig oppkast eller diare.

Noen babyer kan trenge medisiner for å behandle alvorlige abstinenssymptomer, spesielt for kramper og å bidra til å lindre ubehag og problemer for tilbaketrekning. Behandlingen stoffet er vanligvis i samme klasse som stoffet barnet trekker seg fra. Når tegn på tilbaketrekning styres, er doseringen gradvis redusert for å hjelpe avvenne barnet ut stoffet. Rådfør deg med barnets lege for å finne ut hvilke behandlinger kan være effektive for barnet.

Hei, nå er vi kommet hjem fra praksis på barnehjemmet. Det skal bli deilig med helg, men det er utrolig trist å tenke på at nå er det bare 3 dager igjen i praksis. Det er godt at vi alle har plass på fanget, eller i koffert til å få med oss våre søte barn med hjem. Hadde vi hatt muligheten så hadde vi virkelig tatt med oss hvert fall et barn hver.

Stell og pleie av spe- og småbarn

Spesielt om barn og sykdom

Barn kan få alle de sykdommene som voksne kan få, men symptomene er ikke alltid de samme, og kan derfor være vanskelig å avgjøre hva som plager barnet. Et eksempel: Øreverk kan gi symptom fra magen/ kvalme og magesmerter hos barn. Nedsatt almenntilstand, eller barn som virker sykt, vil ikke leke eller virker apatisk. Det kan være symptom på sykdom hos barn og skal alltid tas alvorlig. 

Vurdering og observasjon av barnet

Allmenntilstanden

Er barnet i god eller dårlig allmenntilstand? Kroppsholdning, ansiktsuttrykk og barnets aktivitet gir viktig informasjon. Et barn som er våkent og kvikt, som drikker og leker, er det ingen fare med, selv om feberen er 38,5 grader og snørret renner. Barnet er i god allmenntilstand. Et barn som er slapt og stille og uten interesse for omgivelsene er i dårlig allmenntilstand og trenger legeundersøkelse.

Kroppstemperaturen

En viktig observasjon er om barnet har feber, og om dener feberen høy. Feber vil si at kroppstemperaturen - målt i endetarmen - har steget til over 38ºC. Feber en ofte et symptom på en infeksjon i kroppen.

Pusten

Det er viktig å observere at barnet får i seg nok luft. Dette kan ses hvis pusten er anstrengt og tung eller raskere enn vanlig. Piper eller surkler det når barnet puster er en viktig observasjon å gjøre for å vite at barnet får den oksygenet barnet trenger, og får å behandle tilstanden.

Væske

Det er viktig å observere om barnet får i seg nok væske, dette er for å unngå dehydrering og for å unngå komplikasjoner i den normale funksjonen hos barnet. Dette kan observeres ved å følge med om barnet tisser normalt mye, eller sjeldnere enn vanlig. Det ses også ved å observer urinen, har urinen vanlig lys farge, eller den konsentrert.

Andre observasjoner

- Forandret bevissthet

- Kramper/ rykninger

- Kroppsstilling

- Tar seg til f.eks øret

- Diare/ brekninger

- Smerter

- Unngå ledende spørsmål til små barn

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Pusteproblem hos barn

Med tung pust menes at barnet anstrenger seg når det puster, det kan puste kraftig og hørbart. Pusten er raskere enn vanlig.
Årsaker
Falsk krupp.

Gir tung pust med piping, dyp hoste og heshet. Forekommer oftest hos barn mellom 1 og 5 år. 

Bronkitt

Gir tung pust og irritasjonshoste. Barnet kan være relativt upåvirket eller blekt og slapt. Hos barn som bare er noen måneder gamle, kan det komme korte perioder hvor barnet stopper å puste. Hyppigst mellom 0 og 2 år.

Astma

Gir tung pust og ofte tørr irritasjonshoste.

Lungebetennelse

Gir tung pust. Barnet utvider gjerne neseborene når det puster inn. Redusert allmenntilstand og kan få feber.

 De vanligste sykdommene hos barn

 Infeksjonssykdommer som:

- Forkjølelse, snue, øreverk, bronkitt, sår hals.

- Mage ?tarm infeksjoner

- Urinveisinfeksjoner

Andre sykdommer:

- Astma

- Diabetes

- Meningitt

- Andre barnesykdommer

- Kreft

Feber krampe hos barn

Symptomer:

- Stiv i kroppen

- Stirrende blikk

- Rykninger i arm/bein

- Blålig hudfarge

- Pustevansker

- Kan miste bevisstheten

- Symptomene varer maks i 5 min ? barnet kan være søvnig etter anfallet.

Pleie ved feberkrampe:

- Avkjøl barnet

- Svalt og kjølig rom

- Evt. stabilt sideleie

- Pass på at barnet ikke har noe i munnen

- Kontakt evt. lege

- Barn som har feber må få riktig med drikke.

Generell pleie av syke barn

- Daglig stell / vask / helvask, tannstell

- Mat

- Aktivisering

- Frisk luft i rommet

- Medisiner (vær nøye, slik at det ikke blir feil medisinering)

 (Bildet er hentet fra www.google.com)

Kolikk

Mellom 5-25 % av alle spedbarn får kolikk. Kolikkproblemene begynner vanligvis ved 2-3 ukers alder og avtar normalt når barnet er ca. 3-4 måneder gammelt. Spedbarns kolikk kalles ofte for 3 måneders kolikk. Årsaken til spedbarns kolikk er ukjent.

Symptomer:

- Barnet er urolig og har anfall med intens gråt, særlig på kveldstid.

- I mer enn 3 timer om dagen, i mer enn 3 dager.

- Varighet på mer enn 3 uker.

- Spedbarn med kolikk har ofte også utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret søvnmønster.

Gode råd ved kolikk

Det er viktig at foreldre holder seg rolig, selv om barnet har kolikksmerter og skriker. Opphisselse og fortvilelse hos foreldre forplanter seg lett til barnet. Gi barnet mye kroppskontakt, men unngå at det blir for mye. Det kan være lurt å ikke ta opp barnet for ofte når det skriker. La barnet rape etter måltidene. La barnet spise seg mett og ikke bytt bryst for ofte. Kontroller at ammeteknikken er riktig. Unngå å røyke i samme rom som barnet. Monotone lyder og vibrasjon (som f.eks. bilkjøring eller vaskemaskin) kan roe barnet. Et varmt bad kan noen ganger gjøre at barnet slapper av og roer seg.

Behandling

Sukkervann

Lages ved å løse 1 strøken spiseskje sukker (evt. 2 ved manglende effekt) i 1 dl kokt vann. Oppløsningen avkjøles og kan oppbevares i kjøleskap i inntil 2 døgn. Ved hjelp av en doseringssprøyte gis 2 ml lunkent sukkervann ved kolikksmerter. Behandlingen kan gjentas hver 1.-2.time ved behov.Skal bare gis forebyggende

Ammete

Som inneholder anis, fennikel, karve, kamille og/eller nesleblad.

Kutt ut kumelk

1 uke og se om barnet blir bedre, slik at man ser om dette kan være årsaken. Får barnet morsmelkerstatning, forsøke å skifte til en morsmelkerstatning som er basert på soya i stedet for kumelk proteiner.

Unngå matvarer som kan gi barnet luftplager

Det er viktig å unngå koffeinholdige drikkevarer. Enkelte frukt og grønnsaker, for eksempel kål og løk.Massasje, kiropraktikk, homøopati og akupunktur oppleves å hjelpe for noen, men er ikke vitenskapelig bevist.

Observasjon

- Usikker på barnets tilstand.

- Feber i tillegg til magesmerter.

- Dersom barnet ikke har en fin vektøkning.

- Dersom barnet gråter mye og dere er urolige.

- Dersom barnet reagerer på morsmelkerstatningen. Legen kan sjekke om dette skyldes allergi og evt. skrive ut morsmelkerstatningen på blå resept.

Stell og pleie av barn

Bør ha fast stelleplass for å unngå smitte, og for at barnet skal få inn vaner/rutiner og vet hva som skjer. Det er viktig med god arbeidshøyde for å forebygge skader og slitasje på egen kropp. Godt lys er med på at hygiene blir utført på en riktig måte slik at man ser at man får vasket ordentlig og at man har kontakt med barnet under stell. Nødvendig utstyr bør være nærheten, slik at du ikke skaper uroligheter. Ikke forlat barnet på stellebord, ved at barnet eventuelt vrir seg rundt og faller ned fra stellebordet. Praktisk innretting er med på å gjøre stell enklere og lettere å utføre i samarbeid med de ergonomiske prinsippene.

Forberedelse

Det skal være godt og varmt i rommet, ca. 22 grader. Varm tøy og utstyr slik at barnet ikke begynner å fryse, eller skrevetter. Finn fram alt utstyret, dette gjør at stellet blir mer effektivt og at barnet føler trygghet rundt stellet og er derfor viktig å ikke forlate barnet på stellebordet. Ta av ringer, klokke og vask hendene for å forebygge smitte, fordi bakterier liker seg på varme og fuktige plasser.Kontroll varme på vannet slik at barnet ikke skal fryse eller bli brent av for varmt vann.

Hvordan utføre stell av barn

Bruk ikke mye såpe, dette er for at barn har sensitiv hud, og viktig å bruke såpe som ikke gir irritasjoner. Klapp tørt, obs alle hudfolder for å unngå sår hud som kan gi ubehag og smerter. Vask øyene utenfra og mot neseroten. Det er viktig at ved vask at man begynner foran først deretter bak, dette er for å ikke spre bakterier som kan gi infeksjoner. Ikke trekk i forhuden hos gutter.

Vaksinasjonsprogram for barn

(Bildet er hentet fra www.google.com)

God helg!

I dag har vi vært på skolen. Vi ankom skolen 09.30. Vi ble møtt av Renata som viste oss rundt på skolen. Renata er skolens viserektor. Hun var veldig hyggelig og imøtekommende. Hun viste oss blant annet et klasserom som hadde pedikyr, gymsalen, svømmebasseng, skolekjøkken, sykepleierom og redningsrom. Vi satt oss ned sammen med henne i et møterom og snakket om skolen. På skolen var det ca. 1100 elever. Disse elevene har en skolegang bestående av 7 års gange (om ønsket). I dette legger jeg at de kan velge etter 4 år på skolen om de vil gå videre. Skolen har slått sammen videregående og høyskole/universitet. Renata fortalte oss at de hadde ¨stjelt¨ ideen fra skolen vår om bildene av lærerne.

Presentasjonen vi hadde gikk mye bedre enn forventet! Elvene som vi presenterte for var veldig engasjert og stilte masse spørsmål rundt presentasjonen. Spesielt rundt russe tiden vår og festing. 

I morgen er det siste dag på barnehjemmet for denne uken. Vi ser frem til en velfortjent helg! I helgen skal vi besøke det gule markede og på søndag har vi vært så heldig å få lov til å besøke sommerhuset til Jitka.

Setter i halsen

Her er det viktig å skille mellom fremmedlegeme i luftveiene, fra for eksempel hjertestans, besvimelser, krampeanfall, eller andre ting som kan gjøre det vanskelig å puste. Hvis pasienten er våken, spør derfor straks om han/hun holder på å kveles.

1.     Om pasienten klarer å trekke luft ned, er hosting mest effektivt. Oppmuntre pasienten til å hoste så lenge pasienten klarer dette.

2.     Hvis pasienten fortsatt er våken og luftveiene er helt blokkert:

Barn og voksne over 1 år: Bytt på å gi fem normale slag mellom skulderbladene og fem harde, raske støt øverst i magen, mellom nederste ribbein og navlen, opp mot mellomgulvet (buk-støt-manøver). Om mulig: hold hodet lavt eller la pasienten bøye seg fremover.

Barn under 1 år: Veksle mellom å gi fem slag midt mellom skulderbladene og fem brystkompresjoner. Hold barnet med hodet lavt over kneet ditt. Hold én hånd på ryggen og én under barnets bryst og mage når du snur det for å veksle mellom rygg slag og brystkompresjoner.

(Bildet er hentet fra www.ndla.no)

Andre sår skader

Ved brannskade på tur, er det viktig med: hurtig nedkjøling av skadestedet, ikke fjern tøy som er i brannsåret, sørg for at bandasjen er ren. Disse blødningene kan være:

• Små og ufarlige eller store og livstruende
• Indre eller ytre blødninger
• Pulsåreblødninger eller veneblødninger

Stopp store blødninger ved å legge trykk på såret og løfte opp skadestedet. Ring 113. Der får du hjelp i riktig førstehjelp.

Mindre sårskader og skrubbsår behandles slik:

1.     Rens sårflaten godt i grønnsåpebad eller med sterile kluter.

2.     Pirk ut synlige fremmedlegemer som småstein og liknende med en ren pinsett.

3.     Dekk til såret med plaster eller kompress. Bruk eventuelt sårsalve.

4.     Dype sår bør få blø litt for å rense seg selv.

5.     Vurder om såret må sys. Hvis det ikke trengs: Klem sammen og plastre.

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Brannskader

Huden skal kjøles ned så fort som mulig, hvis et barn får brannskader. Det å ringe til lege er ikke det viktigst nå. Først skal du holde det som er brent under rennende vann i 5 minutter, og så 20-30 minutter i lunket vann. Vannet må ikke være for kaldt fordi barnet må ikke få frostskader. Når vi kjøler ned såret hindrer vi brannskaden i å gå dypere ned i vevet og virker smertelindrende. Hvis brannskadene er store (over 10-15%) bør det helst kjøles ned i lunket vann.

Det finnes tre forskjellige grader om hvor dypt inn i huden det går:

Førstegradsforbrenning: Her er huden rød, tørr og smertefull. Denne graden er overflatisk og begrenset til overhuden. Solforbrenning hører også med her. Når vi har nedkjølt kan man smøre på en salve som skal virke litt bedøvende. Denne forbrenningen kan svi veldig og gjøre vondt selv om det ikke går så dypt.

Annengradsforbrenning: Her går det dypere inn i huden og danner væskefylte blemmer og blærer. Dette gir sterke smerter. Blæren inneholder blodplasma som siver ut fra små blodårer. Hvis du stikker hull på blærene kan det gi infeksjoner i brannsårene og væsketap. Ved denne forbrenningen skal man ikke smøre på salve.

Tredjegradsforbrenning: Dette er den alvorligste graden. Alle lagene i huden er skadet og barn har store sår og brent eller forkullet hud. Her skal man heller ikke bruke salve. Hvis det oppstår dyp skade på grunn av skålding med kokende vann eller lignende, kan huden virke gråhvit.

(Bildene er hentet fra www.google.com)

Ta av tøy

Hvis det er mulig, ta av tøy over brannsårene. Hvis dette kan fjernes raskt, bør man gjøre dette før man begynner med nedkjøling. Bruk gjerne saks. Det viktigste er å starte nedkjøling enn å bruke tid på å få av klærne, hvis de ikke er gjennomtrukket av olje. Tøy som er varmt bør fjernes slik at de ikke kommer borti annen hud. 

Brann i tøy

Hvis det brenner i klærne skal barnet ligge på gulvet mens man prøver å slukke det. Da hindrer vi flammene i å gå oppover mot ansiktet. Begynn med overkroppen. Slukk flammene med mye vann, eller kvel det med teppe av ull eller bomull. Syntetisk stoff kan smelte og gjøre skaden verre, så ikke bruk det. Hvis barnet er i kontakt med elektrisitet må vi ikke bruke vann til slukning. Unngå at barnet løper rundt med flammer i klærne. Oksygen vil få ilden til å brenne mer.

Beskytt sårene

Sårene bør dekkes til etter nedkjøling for å beskytte mot infeksjoner. Legg sterile kompresser over den forbrente huden. Hvis man ikke har kompresser, kan man bruke laken eller lommetørklær. Ikke sett plaster på såret.

Fare for sjokk

Når man kommer i sjokk er det fordi det er væsketap ved brannskaden. Dette er livstruende hvor blodtrykket faller raskt. Ved store brannskader må man være oppmerksom på symptomer på sjokk og prøve å forebygge det. Det er fare for sjokk hvis barnet har fått annengrads-forbrenning på minst 10 prosent av kroppen. 10% utgjør en arm eller huden som dekker magen. Ved tredjegrads-forbrenning oppstår sjokk fare hvis et enda mindre område er skadd. Symptomer på sjokk er blant annet blek, gråaktig hud som føles kald og klam, rask og svak puls, overflatisk og rask pust og svetting. Ved fare for sjokk skal barnet legges ned med bena høyt, og klær og annet som strammer, skal løsnes.

Hjerte-lunge-redning

Dersom barnet ikke puster:

Spedbarn: Kan være fremmedlegeme. Gi et støt mot brystkassen. Dersom ingen effekt, start hjertelungeredning.

Barn: Start hjertelungeredning

Start alltid med 5 innblåsinger og 30 kompresjoner, deretter 2 innblåsinger og 30 kompresjoner.

Med spebarn skal man trykke med to fingertupper og det er med pekefingeren og langfingeren. Man kan også ta et tak rundt brystkassen med begge hender til spebarnet, og trykke med begge tomlene på brystkassen.

Med barn over 1 år skal man kun bruke en hånd og bruke håndbaken. Vi skal bare bruke begge hendene for voksne eller for større barn.

Munn-til-munn innblåsing dersom barnet ikke puster:

Spedbarn

- Hold hodet i nøytral stilling og løft haka fram

- Legg munnen din over både munn og nese på barnet 

- Blås varsomt inn fem ganger, hver innblåsing bør ta ca. 1 sekund, sjekk at brystkassen beveger seg

Barn

- Bøy hodet forsiktig bakover og løft haka fram

- Klem igjen nesen og legg munnen din over munnen til barnet

- Innblåsinger utføres med standard munn-til-munn teknikk

- Hver innblåsing bør ta ca. 1 sekund og avsluttes når brystkassen hever seg

- Dersom brystkassen ikke beveger seg

- Beveger brystkassen seg ikke, er dette tegn på at luftveiene er tette, barnet kan ha satt noe i halsen (fremmedlegeme)

- Rens hals og munnhule med en finger

Hos barn

- Slå mot ryggen eller gi støt mot magen (Heimlich)

Hos spedbarn

- Gi et støt mot brystkassen

- Forsøk på ny med 5 innblåsinger

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Nå har vi endelig fått satt sammen flere videoklipp av vår daglige rute til barnehjemmet.

Filmens hendelse dras fra dørens åpning til barnehjemmets entre.

Anbefaler på det sterkeste å se klippet i fullskjerm.

For dere som ikke vet hvordan ikonet ser ut,så ser det slik: 

Dagen på barnehjemmet begynnet med at barne står opp klokka 07.00. Vi kommer halv 8 å hjelper dem med å skifte til hverdagsklær. Etter dette er det tid for frokost. Maten varierer fra alderen på barna og funksjonsnivået. Av mat for de servert blant annet brødskrive med pålegg og de minste barna for babymat på glass. Etter dette er det tid for lek og morro! Barna leker selvstendig og leken går av seg selv. De har enormt stort utvalg av leker som de kan kose seg med.

Vi har alle felles pause klokken 09.00. På Even og Siv Hege sin avdeling får de servert kaffe og te i pausen sin. Når vi kommer tilbake fra pausen kler vi på ungene for å ut. De aller minste blir tatt med på trilletur ute i utearealet til barnehjemmet, mens de større ungene er ute å leker i lekeparken med forskjellige lekeapparater.

Her er det noen bilder av uteområdet:

Når vi har vært ute med ungene er det tid for middag når vi kommer inn. Til middag får barna servert en type suppe og en type middag, altså en to-retters middag. Som regel blir barna skiftet bleie på også er det tid for seng. Etter vi har lagt ungene må vi rydde opp leke hvor de oppholder seg. Dagen vår avsluttes etter at barna har lagt. seg.

Mat for spedbarn

Den beste maten for spedbarn er morsmelk. Morsmelken inneholder alle de næringsstoffene et barn trenger de første seks månedene. Morsmelken inneholder også immunstoffer, vekstfaktorer og hormoner som er viktig for god vekst, helse og forebygger sykdom. Tillegg til at morsmelk er det beste for barnets helse og utvikling, skaper amming en nær kontakt mellom mor og barn.  

Barn som ikke kan ammes bør å få morsmelkerstatning.  Morsmelkerstatning er laget av kumelk og næringsstoffene er justert på en slik måte at det linker mest mulig på morsmelk. Dersom du lager morsmelk erstatning er det viktig at du følger oppskriften veldig nøye. Unøyaktighet er veldig uheldig for barnet. Når du gir morsmelkerstatning er det viktig at du holder barnet tett inn til deg for å prøve å erstatte den nærkontakten barn og mor får under amming.                                                                      Spedbarn bør å få D-vitamintilskudd, derfor er det anbefalt å gi tran til barn fra de er fire år. D ? vitamin er viktig for kalsium opptaket i tarmen. Kalsium er viktig for oppbygging av skiltet.

Barn fra seks måneder

Barn fra seks måneder trenger mer energi og næringsstoffer enn morsmelken gir.  Noen barn kan ha behov for ekstra næring før de er seks måneder. Maten barnet får bør ha høyt innhold av næringsstoffer de trenger. Men inntil barnet er 12 måneder gammelt skal hovednæringen komme fra morsmelken. Eksempel på tillegg måltid til barn kan være yoghurt med frø i, eller grøt med frukt og bær. Det er viktig at matens konsistens er tilpasset barnet. Dersom barnet spytter ut maten kan det være et tegn på at maten du har valg ikke er enda er egnet. Det er viktig at du velger variert mat, det er nå du legger grunnlaget til matvaner.  

Næringsstoffer maten bør å inneholde er langsomme karbohydrater, det er viktig for at barnet skal får energi og blodsukkeret holder seg stabilt. Du for lange karbohydrater fra blant annet grove kornvarer, frukt og bær. I grove kornprodukter er det også jern som er viktig for å ta opp oksygen. Jern spiller også en viktig rolle i forhold til immunforsvaret og vekst.  Mørkegrønne grønnsaker inneholder også jern. For at kroppen skal kunne ta opp jern er det viktig at maten også inneholder C- vitamin. C ? vitamin er også viktig for at dannelse av bindevev og beinvev og det styrker immunforsvaret. C -  vitamin får vi av frukt, bær grønnsaker og poteter. Maten bør også inneholde A, B, D, E vitamin. A ? vitamin er godt for synet, særlig nattsyn. Normal vekst og beindannelse, glatt hud og slimhinner, dannelse av hormoner og forebyggende av enkelte sykdommer. A ? vitamin og B ? vitamin for vi fra blant annet fet fisk og lever og egg. B ? vitamin er viktig for forbrenningen. D ? vitamin trenger kroppen for oppsugning av kalsium. E ? vitamin er bra for kroppens celler. E ? Vitamin for vi blant annet fra kornprodukter og nøtter.                                                                                                                  Måltidet må også inneholde tilstrekkelig av fett og protein Hovet oppgaven til proteiner er å bygge opp celler. Fornye kroppen proteiner blant annet enzymer og hormoner. Vi finner protein i kjøtt, fisk, egg og meieri produkter og kornvarer og belgevekst. Fett har som hovedoppgave å være en del av alle membraner, beskytte indre organer, å løse opp fettløselige vitaminer og være energi og energilager. Fett får vi av kjøttprodukter, margarin og planteolje, fet fisk og meieri produkter særlig ost.

Barn fra et årsalderen og oppover  

Det er viktig at barn for næringsrik kost og variert mat. Barn skal ha fire hovet måltider. Da er bra om tre av målttiden består av brød, grøt eller kornblanding. Dersom barnet er sulten mellom hoved måltidene kan de for eksempel få frukt og grønnsaker. 

Til middag og som tørstedrikk er det best å gi dem vann. Til brødmåltidene kan barnet få melk og juice. Vær varsom med saft, nektar og brus. Aldri bruk søte drikker som tørstedrikk.

Aktivitet, lek søvn, hvilke og utvikling

For å kunne møte de fysiske og psykiske utfordringene i hverdagen trenger vi nok søvn og hvile. Det er viktig å ha riktig balanse mellom søvn, hvile og aktivitet.  Det varierer fra person til person hvor stor behov det er for søvn og hvile. Alle mennesker har behov for å være i aktivitet, men også dette er individuelt. Alder spiller en viktig rolle for aktivtetsnivået og søvn og hvilebehovet.  Et spedbarn har behov for 16 -18 timer med søvn i døgnet.  Barn fra 4-6 år har behov for 9- 12 timer med søvn i døgnet.  Det er flere faktorer som påvirker behovet for søvn. Både fysisk og psykiske sykdom og andre påkjennelser, påvirker søvnen. Medikamenter kan også ha en innvirkning. Kjedsomhet og ensomhet spiller også en rolle. For å ikke komme i en vond sirkel som består av for lite fysisk aktivitet og for mye søvn og hvil, som fører til slapp og tretthet, er det viktig å finne en god balanse mellom søvn, hvile og fysisk aktivitet.                                                                                                                   Aktivitet handler om å bevege kroppen sin. Barn er mye i aktivitet når de leker. Det er viktig at barn får mulighet for forskjellige aktiviteter. Eks inne-lek og ute-lek gir helt forskjellige muligheter. Barn utvikler seg gjennom lek og får en mulighet til å prøve nye ting. En fin form for fysisk aktivitet er turer. For at barn skal få muligheten til å utvikle seg er det viktig at barnet får utfordringer. For å utvikle finmotorikken og grovmotorikken er det viktig med fysisk aktivitet.

Det er viktig at du alltid tar utgangspunktet i hvert enkelt barn når du driver med fysisk aktivitet. Alle barn utvikler seg på forskjellige måter og forskjellig tempo. Noen barn utvikler seg betydelig under gjennomsnittet, derfor må inne- og uteområder være tilrettelagt på en slik måte at alle har mulighet til å delta. Det er viktig at alle barn får det treningsopplegget de har behov for, for å utvikle seg.

Hygiene på vår arbeidsplass

Dagen vår starter med at vi hjemme tar på oss klær som må kunne vaskes på høy temperatur, dette er viktig for at alle bakterier skal bli drept. Når vi ankommer arbeidsplassen så går vi ned i garderoben og tar på oss innesko slik at vi ikke sprer møkk inn i barnas lekerom/stue. Når vi har gjort oss klare og lagt fra oss uteklær og sko så går vi til våre avdelinger og starter med å vaske hendene. Måten for å vaske hendene vises på bildet under, dette henger ved vasken til voksne og barn:

I denne perioden av året så er det ekstra mye sykdom som forkjølelse på flere av de forskjellige avdelingene. Det er derfor viktig med ekstra god hygiene for å unngå smittespredning til både barn og voksne. Mer informasjon om smitte og dets spredning kommer i et senere innlegg.

Generelt om hygiene

 Hygiene er et område som en person som jobber sammen med barn og unge må ha god kunnskap om. Dette er viktig for å kunne forebygge sykdommer hos både barn, unge og voksne.  Det er viktig og alltid gjøre tiltak som er med på å hindre smitte og bryte smittekjeden. Siden barn i barnehage og skole leker tett sammen er det trolig umulig å forebygge all smitte, men man bør gjøre det som er mulig for å forebygge smittespredning. Om man ikke gjør dette, kan det medføre infeksjoner og andre uønskede utfall.

Håndhygiene er veldig viktig, det er med på å bryte smittekjeden. Ved å passe på at hendene alltid er rene og frie for smittestoffer forhindrer du at smitten videreføres til de andre personer du er i kontakt med.  Det er viktig at både den voksne er nøye på sin egen håndhygiene, men også at han/hun har kontroll på at barna også har god håndhygiene. Når det gjelder hygiene er det også veldig viktig å passe på at barna har rene klær på seg, og at de blir badet regelmessig ved behov. Det er veldig forskjellig på hva hver enkelt person mener god hygiene er. Det må derfor være rom for at foreldre har ulikt syn på hva god hygiene er. Vi må allikevel ta ansvar på barnet dersom det er tydelige mangler på det daglige stellet. Det kan være vanskelig å sette grenser på hva som er akseptabelt når det gjelder skittent tøy, kropp og hår, du må derfor som profesjonell yrkesutøver diskutere dette med medarbeiderne dine slik at noe blir gjort dersom barnet er utsatt for omsorgssvikt.

80-90 prosent av avfall på institusjoner er vanlig husholdningsavfall, og blir behandlet som vanlig avfall. Det er egne retningslinjer for å håndtere risikoavfall. Risikoavfall er det som er stikkende og skjærende, smitteavfall, avfall tilsølt av blod og andre kroppsvæsker, kjemikaler og medisins rester. Alt som kasseres av det som kommer fra pasienten, skal legges direkte i plastposer eller avfallsposer. Dette er for å unngå spredning av mikroorganismer og for å fjerne lukt.  Smitteavfall emballeres i tykk gul plastsekk som merkes og lukkes forsvarlig så nært brukerstedet som mulig. Stikkende og skjærende avfall som kanyler og liknende legges i en egen gul boks som er beregnet på slikt avfall. Boksen skal bare fylles tre fjerdedels full før den lukkes forsvarlig for videre transport og behandling.

(Bildet er hentet fra www.google.com)

Når det gjelder skittentøy både av arbeidsklær og klærne til barna, er det viktig at det blir vasket på høy temperatur slik at alle bakterier blir drept. Det er derfor spesielt viktig at du som skal jobbe med barn bruker klær som tåler å bli vasket på høye grader.

Når du jobber sammen med barn er det veldig viktig å ha gode rutiner på renhold av leker og lokaler. Hensikten med renhold er å redusere forekomsten av støvpartikler, allergener og smittestoff. Renhold er også med på å skape trivsel og velvære. Støv i seg selv kan være skadelig, samtidig som støvet transporterer med seg kjemiske forbindelser som kan ha negativ innvirkning på helsen. Når det gjelder renholdet i forhold til barn har dette stor betydning ettersom barn er mer sårbare for forurensinger enn voksne. I tillegg til at de er mer sårbare oppholder de seg også nærmere gulvet enn de voksne og vil derfor få i seg støvpartikler og forbindelser som vanligvis ikke er i innen rekkevidde for voksne. Barna er også i stor aktivitet, dette fører til at oppvirvling av støv, samt økt forbruk av luft noe som igjen øker eksponeringen av støv.

Det skal finnes en plan som beskriver hva som skal vaskes, hvor ofte og av hvem. Renhold av leker skal også inngås i planen

·         Daglig/periodisk renhold

          -   Rom som er i daglig bruk skal rengjøres daglig

          -   Rom som ikke brukes daglig, kan rengjøres en gang i uken.

          -   Støv tørking bør foretas regelmessig

·         Hovedrengjøring

          -   Det skal foretas en hovedrengjøring minst en gang i året.

          -   Gardiner og tekstiler bør vaskes minst to ganger i året.

·         Renhold av ventilasjonsanlegg og andre tekniske installasjoner

          -    Slikt renhold skal inn i planen for renhold.

          -    Dette er ofte tjenester man kjøper utenfra.

Det som ofte er problemer med renhold er mangel på tid. Tidsproblematikken er reell nok, ofte er det for få voksne på mange barn, det er derfor veldig viktig å lage gode rutiner. Gode rutiner fører til at alle barna for vasket hendene sine før måltider, at leker og lokaler blir vasket. En god rutine innebærer å fastsette hvem som skal gjøre hver enkelt oppgave, og når det skal gjøres. 

Dagen i går var kanskje ikke like heldig for alle, deriblant oss. Første beskjeden vi fikk var at hun som skulle vaske tøyet vårt var bortreist på ferie i utlandet så dette måtte vi ordne selv. Så fikk vi vite at det var en form for oversvømmelse eller noe sånt en plass, så vi kunne ikke bruke vannet eller gå på do på 4-5 timer. Da fikk vi nøkkel til naboleiligheten for å bruke doen der. Problemet var at det ikke var lås på dodøra. Ida, Dorle og Siv Hege glemte å ta med håndkle til treningssenteret så de måtte finne en annen måte å få tørket seg etter dusjen. Siv Hege dusjet i den andre leiligheten når de kom tilbake og fikk vite når hun var ferdig at vannet var kommet tilbake. 

En positiv ting med dagen var ihvertfall maten, nemlig Taco. Mmm!

Ikke nok med at ting skjedde igår, det måtte jo skje noe idag også.. Vi hadde tenkt til å dra ned for å få vaska noe tøy, og det gjorde vi. Men vi hadde også tenkt at vi kunne få sett og besøk litt steder idag, men neida.. 
Først var det å finne busstoppet for å komme oss til vaskeriet, det var litt frem og tilbake men vi fant det til slutt. Så gikk vi inn på bussen, satt på ett stopp til vi ble kastet ut fordi bussjåføren skulle ha "Driver pause". Der satt vi å ventet i 10 minutter mens det begynte å regne litt smått og bli en del kjølig. Tanken vår var at bussen bare skulle kjøre videre uten oss, og den begynte selvfølgelig å kjøre uten at vi kom oss inn. Heldigvis skulle den bare kjøre 50 meter lenger frem, men allikevel.

Her er da bussen som vi så fint ble kastet ut av.

Når vi da kom oss av bussen igjen så måtte vi prøve å finne dette vaskeriet, og så godt kjent som vi er så var jo det null stress (som om). Vi fikk spurt en mann på gata og han fant veien til oss og vi kom oss frem til målet. Vi satt inne på vaskeriet for å vente til tøyet ble ferdig, og det tok ikke mer enn rundt 3,5 timer. Så da var jo alle planene våres gått i dass. Hjemturen derimot, ble litt av hvert. Vi fant ikke frem til busstoppet, gikk rundt og rundt og leitet, men ingenting å se. Først spurte vi to politimenn som var litt vanskelig å forstå, men det var ikke noe busstopp å se der de viste oss vi skulle gå. Så møtte vi på en Taxisjåfør som heller ikke var så flink til å forklare. Det endte med at vi gikk ned på det busstoppet vi kom av og ventet på 135 bussen der. Vi spurte bussjåføren som kjørte den bussen om han skulle til Florenc (der vi bor) og vi forsto det som om han skulle tilbake dit, så vi gikk jo selvfølgelig inn. Da kom han etter oss og kasta oss ut og sa at vi måtte ta en annen buss. Vi fant busstoppet til slutt, og regnet kom, alle var slitne og litt små irriterte men vi kom oss hjem, heldigvis..! 

Og til slutt, litt bilder fra hvordan det så ut i 3,5 timer på vaskeriet, og Dorle som ikke ville være med på bildet, haha!

Vi håper alle dere der hjemme hadde en fin fredag den 13. og lørdag den 14. og fikk oppleve masse uhell :)
 

Hei!

Her tenkte vi å skrive litt informasjon om Thomayers barnehjemmet. Vi begynner på jobb klokka 07.30 og slutter ca. klokka 12.00.
Barna som kommer her kan blant annet ha blitt forlatt av mor, foreldre som har vært rus avhengige eller at foreldrene ikke vil ha de. En annen grunn kan være at de ikke har det godt i hjemmet sitt og blir derfor fratatt fra foreldrene. Senest i dag opplevde vi at ambulansen ankom barnehjemmet med et nyfødt barn.

Det er cirka 80 barn på barnehjemmet og de er mellom 0-6 år gamle. Søsken blir ikke splittet med mindre det er et unntak. Det finnes også rom for mødre som kan ligge på barnehjemmet med ungene sine. Mor er der med barnet for å få kvalitets tid med ungen, samtidig som moren får behandling. I enkelte tilfeller lider også barnet av abstinenser. Barnet for dermed også behandling ved behov. (Dette kommer vi mer innpå i et senere innlegg).Hvis dette fungerer kan det være en mulighet for at barn og mor kan flytte i sitt eget hjem. På tirsdager, onsdager og torsdager mellom klokken 9 og 11, og 3 og 4, er det mulighet for at foreldrene til barna kan komme på besøk.

 

Ungene som er der blir delt inn i grupper med forskjellige aldere for å få en opplevelse av familie. Ungene som er litt eldre får mulighet til å være med på dagligdagse ting, som for eksempel oppvask. Dette gjør de for å utvikle seg i et familieliv. Ungene har mulighet til å være ute i uteområdet der det er leker og forskjellige aktiviteter. Det er også barnehage i barnehjemmet for å stimulere aktivitetsnivået. 
 

De har et godt tverrfaglig samarbeid bestående av sykepleiere, leger, fysioterapeuter og musikkterapeuter. Sykepleiere og leger er tilgjengelig stort sett hele døgnet, og sørger for å ivareta barnets sikkerhet under enhver omstendighet.

Utearealet som omgir barnehjemmet er beskyttet av et stort solid gjerde som skal holde fremmede og andre ellers uventede gjester borte fra barna, samt personellet. Dette er særlig viktig i henhold til at mange av barnas foresatte har en livsstil som kan skade barnets liv og helse. Inngangen til arealet er i tillegg beskyttet av en vakt.

I dag har vi hatt vår andre dag på barnehjemmet, og Marthe og Elisabeth opplevde at kommunikasjonen med den voksne på avdelingen var vanskeligere i dag enn i går. Hun som var der kunne overhode ikke et snev av engelsk, men vi kom oss helskinnet gjennom dagen uten å ha gjort noen feil, så vidt vi vet. Det var også to barn til på avdelingen som ikke var der i går. 
Even og Siv Hege har vært på tur alene med fem barn, to i to tvillingvogner og en på armen til Even, de var også nede og så på endene i dammen.
Dorle og Ida har fått prøvd seg ut på bleieskift og de følte det gikk veldig greit, selv om ungene begynte å kave litt etterhvert.

Første dag med praksis er unnagjort!

I det klokken bikket 06:00, ringte klokken som sendte oss avslappede sørlendinger inn i den travle rushtrafikken i storbyen. Vi kom oss opp tross alle odds.

Med "søvn" i øynene fartet vi avgårde med både T-bane og buss.

Ut av bussen, en kort gåtur, opp trappen og inn i et bygg fullt av spenninger og utfordringer.

Som nevnt forut så er vi delt opp i tre forskjellige avdelinger i par på 2.

Her er noen bilder fra avdelingene vi var på. Mer informasjon kommer senere!

Disse bildene er fra avdelingen til Even og Siv Hege. Her er barna som nevnt tidligere mellom ca. 1-5 år gamle.

Bildene under er fra avdelingen til Dorle og Ida. Barna her var mellom 2-6 år gamle.


[Bildene er fjernet grunnet ivaretagelse av personvern]

Her ser dere bilder fra avdelingen hvor Elisabeth og Marthe var. Ungene her var mellom et halvt til et og et halvt år.

Her er en liten introduksjon av alle som er med på turen, litt sent men bedre sent enn aldri! 

Mitt navn er Ida Haugen Ellseth. Jeg er 17 år og går på Helsefagarbeider VG2 på Vennesla VGS. Mitt mål er å bli sykepleier. På fritiden liker jeg å trene, være med venner, familie og kjæresten. Jeg ville være med på denne praksisturen for å få mer erfaringer og nye utfordringer, i tillegg får man Europass som er en god ting å ha med videre i utdannelsen. 

Mitt navn er Even Engesland. Jeg er 21 år gammel og går også på Helsefagarbeider VG2 på Vennesla VGS. Mitt mål er å studere medisin. På fritiden liker jeg å gå med venner, gå på fest i ny og ne, høre på musikk, m.m. Jeg ville være med på denne praksisturen for å tilegne meg ny kunnskap og nye erfaringer, samt lære om hvordan ting foregår i Tjekkia i forhold til i Norge. I tillegg så elsker jeg å reise.

Mitt navn er Siv Hege Andersen. Jeg er 17 år gammel og går også på Helsefagarbeider VG2 på Vennesla VGS. Mitt mål er å bli barnevernspedagog. På fritiden liker jeg å tilbringe tid med min familie, spesielt med min sønn, være med venner, båtlivet og reise. Jeg ville være med på denne turen fordi jeg har lyst til å jobbe med barn som har det vanskelig, og det er en verdi for meg å kunne hjelpe andre, det er viktig videre i jobbsammenheng. Også for Europass som er en bonus og et godt hjelpemiddel. 

Mitt navn er Marthe Nilsen. Jeg er 17 år gammel og går på Helseservice VG2 på Vennesla VGS. Mitt mål er å gå videre på sykepleien. På fritiden liker jeg å være med venner, være ute og sammen med min familie og ri. Jeg ville på denne turen for å bli mer erfaren i livet, Europass er i tillegg et stort pluss. Jeg har valgt helse for at jeg kan gjøre noe for andre, som jeg får en god sjanse til med denne turen. 

Mitt navn er Dorle Fanslau. Jeg er 18 år gammel og går Helsefagarbeider VG2 på Vennesla VGS. Mitt mål er å bli sykepleier. På fritiden liker jeg å være med venner, trene og ri. Jeg ville på denne praksisturen fordi jeg liker å jobbe med mennesker og jeg ville jobbe i andre kulturer. 

Mitt navn er Elisabeth Listedt Håland. Jeg er 17 år gammel og går også på Helsefagarbeider VG2 på Vennesla VGS. Mitt mål er å bli vernepleier. På fritiden liker jeg å være med venner, familie og kjæreste, høre på musikk, være i stallen og ri. Jeg er også veldig glad i å lage min egen musikk. Jeg ville være med på denne turen fordi jeg liker å jobbe med mennesker, og vil hjelpe andre og så på dette som en mulighet til å få nye erfaringer og ny kunnskap. 

Her er også Anne Løvik, læreren vår som var med oss på turen. Hun reiser hjem i morgen tidlig. Hun har vært til god hjelp når det kommer til å finne ut av ting for oss og hjelpe oss med det vi trenger. Hun har også vært en god støtte på reisen ned og de dagene hun har vært her.

Nå er det tid for kvelden og opp tidlig i morgen for å ha første dag på jobb!

Heihei! I dag har vi vært på besøk på barnehjemmet en tur for å se hvordan de er, hvor vi skal jobbe og fikk litt informasjon om hvordan det skal foregå. Vi skal starte halv åtte på morgenen og jobbe til klokken ett. Det blir sånn at vi seks er delt ut på tre forskjellige avdelinger, Elisabeth og Marthe skal på en avdeling med barn fra 0-2 år, Dorle og Ida skal på avdeling med barn fra 2-4/5 år og Even og Siv Hege skal også på avdeling fra 2-4/5.

Barnehjemmet heter Thomayers og det er tilsammen 80 barn som bor der nå. De er fordelt utover to bygg hvor det ene (som er på bilde) bor det ca 60 barn og det andre som ligger på andre siden av kamera (bak fotografen) er det ca 20 barn. Det er veldig mye forskjellig barn der, noen er helt vanlig mens andre er handikappede. 

Det kommer nok mer informasjon senere i ukene som kommer når vi har fått litt mer kunnskap og informasjon, men nå vet dere ihvertfall litt om hva det er :)

Vi ser alle veldig frem til å begynne å jobbe og gleder oss til å oppleve noe nytt og få nye erfaringer og annerledes erfaringer.

Mens Ida, Siv Hege, Dorle og Marthe satt i leiligheten å spiste lunsj, var meg (Elisabeth) og Even nede på en Sandwich bar og spiste noen utrolig deilige Crossants og Sandwicher. (Anbefales hvis du en eller annen gang drar til Praha)

Even nyter cola!

Elisabeth nyter den sinnsykt gode Crossainten. 

I dag har vi vært på skolen, hvor vi ble møtt av Renata. Vi fikk tilbud om makeup og manikyr. Vi valgte manikyr som ble gjort på to timer av elever. Skoledagen skulle egentlig ha vart lengre enn to timer, men på grunn av streiken ble flyturen lengre enn planlagt og fikk derfor ett par timer mer søvn.

Her sitter Siv Hege og Dorle å få neglene fikset. 

Dette er Jitka som er vår kontakt person. 

Her får Anne masasje. 

Nå har vi vært å handlet inn mat til frokost og lunsj som er stablet inn i kjøleskapet. Nå er vi trøtte og slitne, så resten av dagen går til avslapping og ut å spise på kvelden sammen med Jitka og Anne. Vi skal spise på TGIF. Ida og Marthe er klare for paradise hotel! 

Hei!

Da var vi kommet frem til leiligheten etter en lang dag med mye venting. Planen var egentlig å fly med Norwegian i dag tidlig klokken 7, men siden streiken fortsatt er på så ble vi ombooket til KLM og tok fly klokken 2. Det ble til at vi fløy via Amsterdam og ble ventende der i 5 timer ca. før neste fly gikk til Praha. 
Først da vi kom til Amsterdam satt vi oss ned for å spise litt, også ble det til at vi satt i en Sandwich-bar/café nesten resten av tiden. Der ble det litt kortspill, trøtthet og overtrøtthet, men alle koste seg, til tross for den lange ventingen. 

Mot slutten var alle så og si ferdige og klar for senga.

Ved bordet i Sandwich-baren hadde vi en liten gjest som satt der med oss, nesten hele tiden. Veldig koselig.

Ida og Dorle var også på politijakt for å få tatt et bilde med dem, og det ble vellykket etter et par jakter :)

Nå er vi da kommet til leiligheten. Den er helt grei for å beskrive den enklest mulig, og god nok plass. For å komme oss opp må vi gå trapper opp i tre etasjer, så da får vi ihvertfall litt aktivitet hver dag! 

Nå er alle klare for å sove og en ny dag i morgen med manikyr på skolen og litt informasjon. Mer om det får dere nok lese om i morgen.

God Natt fra Praha og vi håper at alt står bra til hjemme!


 

Vi har nå begynt å planlegge turen vår ned til Praha,vi ser alle seks  virkelig frem til dette. Nå sitter vi på skolen og forbereder oss på en engelsk fremføring som vi skal fremføre for elvene på skolen vi skal besøke. Vi leser også gjennom stoff som er relatert til barn og leser oss opp på ting som er viktig og kunne når det gjelder barn. Resten av uken skal vi bruke til å forberede oss enda mer, pakke og igrunnen bare gjør oss klar for å reise. 

Reisen vår varer over 3 uker, vi reiser ned til Praha 9 mars og hjem igjen 27 mars. Ukene våre går ut på å være fire dager i praksis på barnehjemmet og en dag på skolen. I helgene skal vi blant annet besøke sommerhuset til guiden vår Jikta.